Her skal de bo
STAVANGER: I et alt presset boligmarked i Stavanger planlegges det for mulige, nye modulbygg på Sørabrådet, Timoteiveien eller Haugåsveien for å huse ukrainske flyktninger. Nasjonale myndigheter har alt varslet at flyktningstrømmen er økende og at antalle
770 nye flyktninger til Stavanger:
Stavanger tok imot og bosatte 704 voksne eller familier og ti enslige mindreårige i fjor. 627 var flyktninger fra Ukraina.
– Det et rekordhøyt tall, vanligvis bosetter vi årlig hundre flyktninger, sa Eli Karin Fosse, direktør for helse og velferd i Stavanger kommune. Tirsdag denne uken orienterte hun om boligsituasjonen i Stavanger i kommunalutvalget.
Kommunen bosatte 220 personer i innleide boliger i fjor.
– Kommunen leier boliger og videreleier. 112 var selvbosettinger, det omfattet 199 personer. Selvbosetting betyr at flyktningen selv finner bolig som deretter godkjennes av flyktningetjenesten, sa Fosse.
– Bor ikke i kommunale boliger
Ingen ukrainske flyktninger ble bosatt i kommunale utleieboliger for vanskeligstilte i fjor.
– Flyktninger fra Ukraina har kun midlertidig opphold. Vi bruker leiemarkedet for å bosette. Flyktninger fra andre deler av verden bosettes i kommunale boliger reservert for flyktninger, sa Fosse.
Stavanger kommune er bedt om å bosette ytterligere 770 nye flyktninger i år, 11 er enslige mindreårige.
– Nasjonale myndigheter har varslet at ankomsten av flyktninger er økende. Kommunene må vaere forberedt på at det kan komme flere, sa Fosse, og fulgte opp:
– Utfordringen nå er å skaffe nok boliger.
Hvor skal «alle» bo?
– Kommunen ønsker ikke å overbelaste det private leiemarkedet. Vi vil unngå at vi, som kommune, er prisdrivende i leiemarkedet. I tillegg har vi en kraftig vekst i køen av søkere til boliger for vanskeligstilte. Vi holder fast på strategien om at flyktninger fra Ukraina bosettes i innlede boliger, sa Fosse.
Hun listet opp følgende forslag til hvordan kommunen skal løse boutfordringene i et alt hardt presset leiemarked i Stavanger: Fortsatt innleie fra det priva1.
te markedet.
Bosette i tilgjengelig hybel2. hus med plass., ordningen kan utvides.
Avtale med Solborg Folke3. høgskole med 21 dobbeltrom.
4. Kampanje mot hytteeiere som vil leie ut fritidsboliger eller hytter for et eller to år. 5. Forlenger dispensasjon i plan og bygningsloven. Det betyr at kommunen har adgang til å frita søknadspliktige tiltak slik at boligeiere kan leie ut boliger som normalt ikke ville vaert godkjent.
Vurderer modulbygg på Sør6. abrådet på Hafrsfjord, Haugåsveien og Timoteiveien i Hillevåg. (Tomten er regulert til bolig).
Ikke prisdrivende?
Sissel Knutsen Hegdal (H) og Frode Myrhol fra Folkets parti (FNB) lurte begge på hvordan Stavanger kommune skal unngå å bli prisdrivende, gitt det store boligbehovet. Knutsen Hegdal tok også opp boligsituasjonen for byens studenter.
– Universitetet melder om boligmangel. Kan modulbygg ha en etterbruk til for eksempel studentboliger, spurte hun.
– Jeg tror vi skal vaere varsomme med at alle utfordringer på leiemarkedet i Stavanger er knyttet til ukrainske flyktninger. Stavanger er i oppgangstid med mye tilflytting. Mange har store hjerter og stor forståelse for krisen i Ukraina og vil derav leie ut, svarte Eli Karin Fosse.
Hun la til:
– Står vi med tomme modulbygg vil vi leie ut til studenter og andre. Det er ikke mange som melder boliger til oss nå. Kommunens folk er på Finn, går på visninger og sjekker priser. Vi prøver så langt vi kan å ikke vaere med i budkrig, sa Eli Kari Fosse.
Kommunen ønsker ikke å overbelaste det private leiemarkedet.