Fem grunner til at Norge trenger mer vindkraft
VINDKRAFT: Hildegunn Flengstad fra Motvind påstår at vindkraft ikke trengs for å løse klimakrisen. Videre påstår hun at vindkraft ikke demper strømprisen. Begge påstandene er feil. La meg gi fem grunner til at Norge trenger mer vindkraft.
Halvparten av energien vi bruker er fossil. Norge trenger mye mer fornybar energi framover, fordi omtrent halvparten av energien vi bruker er fossil. Den må raskt erstattes med fornybar energi for at Norge skal nå klimamålet i 2030.
Økt produksjon av energi, uansett om det er snakk om vind, vann eller sol, bidrar til lavere priser. Dette er logisk, og det er også brei faglig enighet om det. En analyse fra NVE viser at med en svak kraftbalanse og tørrår kan kraftprisen i Sør-Norge bli høyere enn i Storbritannia og Tyskland. Med en sterk kraftbalanse vil kraftprisene i Sør-Norge bli markert lavere, og vi vil i større grad bli skjermet for store prissvingninger.
E24 publiserte i august i fjor en artikkel om forholdet mellom vindkraft og pris. Her intervjues tre eksperter, og alle konkluderer likt. Energiforsker Magnus Korpås ved NTNU sier at bygging av vindkraft på land garantert vil gi et strømprisfall, og at det er det mest effektive langsiktige tiltaket han kan komme på for å få ned strømprisene. Det skal selvfølgelig mye ny kraft til for at Norge skal vaere 100 prosent frikoblet fra prisene i Europa, men kraftbalansen har likevel mye å si for prisene her hjemme.
Alle teknologier må bidra
Flertallet i energikommisjonen mener at Norge frem mot 2030 bør ha et mål om 40 TWh i ny produksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft. I tillegg vil kommisjonen ha et mål om 20 TWh i energieffektivisering. Norge klarer rett og slett ikke å få på plass nok energi uten at alle teknologier bidrar. For å gi et bilde på hvor viktig vindkraften er, kan vi se på hva som er bygd de siste tre årene. Av 13 TWh har 10 kommet fra vindkraft.
Halvparten av vannkraftverkene våre har allerede gjennomgått opprusting og/eller utvidelse de siste 20 årene. Dette har gitt oss til sammen 4,5 TWh mer fornybar energi. Havvind kommer til å gi viktige bidrag til energiforsyningen i Norge, men ikke før utpå 2030-tallet. Atomkraft er heller ikke en aktuell løsning for Norge i dag, og om det skulle bli aksept for det, så vil ikke produksjonen vaere i gang før lenge etter 2030.
Omtrent halvparten av vindkraften som produseres i Norge selges til industrien til lave priser på langsiktige kontrakter. Mange lokalsamfunn, hvor for eksempel Eramet, Hydro eller Alcoa er hjørnesteinsbedrifter, er avhengig av vindkraften for å vaere konkurransedyktig og ha trygge arbeidsplasser. I tillegg trengs rikelig med ren og rimelig energi for å etablere ny industri, som for eksempel produksjon av batterier eller hydrogen.
Vind og vann, et perfekt tospann
I likhet med motorveier, hyttefelt, skogbruk og annen kraftproduksjon, så krever vindkraft arealer. Det kommer vi ikke unna, dessverre. Svaret er likevel ikke å si nei til all ny vindkraft. Løsningen er å stille miljøkrav til nye vindparker. I noen tilfeller kan det handle om gjenbruk av infrastruktur eller reversible naturinngrep i anleggsfasen. I andre tilfeller kan det vaere tiltak som holder arealbeslaget på et minimum eller som får opp fuglebestanden. Det kan også handle om helt andre tiltak. Hva som er de riktige tiltakene, må vurderes fra prosjekt til prosjekt. Dersom planene ikke er miljømessig forsvarlige, så skal det ikke gis konsesjon.
Jeg kan også legge til at vind og vann er perfekt i tospann. Når det blåser sparer vi på vannet i magasinene og bruker vindkraft i stedet. Når det er lite vind, skrus produksjonen fra vannkraften opp og vannet som er spart tas i bruk. I Norge bruker vi mest strøm sent på høsten og om vinteren. På denne tiden er det også minst tilsig av vann til magasinene på grunn av at nedbøren kommer i form av snø. Men om vinteren og sent på høsten blåser det også mest, slik at vindkraft gir et saerlig viktig bidrag til energiforsyningen på disse tidene av året.