Overforbruket vårt må reduserast
KLIMA: Skal forvaltningsperspektivet vere 100 år, 1000 år eller minst 10000 år?
Me veit at det har budd folk i Norge i om lag 10000 år, i varmare deler av kloden mykje lenger. Vårt overforbruk er til skade for komande generasjonar. Me menneske er brutale og kravstore.
Eg fryktar me i dag har eit stort overforbruk av ufornybare ressursar. Dette vil redusere livskvaliteten for komande generasjonar. Globalt gjeld overforbruket både fossilt brensel, mineralressursar, matjord, luft, vatn og natur generelt. Klimaet er truleg det mest sårbare i dag. Kraftig klimaforverring kan bli katastrofalt for kloden vår.
Dyktige og arbeidsame folk har bygd opp og utvikla landet vårt til den velferdsstaten me har i dag, ikkje minst ved ein svaert lønsam gass- og oljeproduksjon. Med den kunnskapen me har i dag, bør me likevel ta ein tenkjepause.
På internett ser eg at CO₂-innhald i atmosfaerisk luft har auka frå 278 ppm i førindustriell tid (ca. år 1750), til heile 417,2 ppm som globalt gjennomsnitt for 2022. CO₂ er både ein livsviktig gass, han trengst for fotosyntesen, og likevel skadeleg i for store mengder (drivhuseffekt). Også klimagassane CH4 (metan) og N2O (lystgass) har auka kraftig. Eit vesentleg varmare klima er både uoversiktleg og farleg.
Eit globalt forvaltningsperspektiv vil og bety revurdering av vår produksjon og vårt forbruk av fossilt brensel. Argument som at andre aktørar då vil produsere meir, må ikkje vere avgjerande for oss i rike Norge. «Eksempelets makt» må ikkje undervurderast.
Melkøya er eit CO₂-problem. Det blir diskutert å elektrifisere Melkøya med landstraum. Eventuell elektrifisering vil gi alvorlege konsekvensar for naeringsliv og folk flest i Finnmark. I dag er det store CO₂-utslepp ved eksisterande gasskraftverk på Melkøya. Der produserast mellom anna LNG (flytande naturgass) med råstoff frå Snøhvitfeltet. Men kanskje bør det nå heller vurderast å kutte ut heile aktiviteten på Melkøya straks krigen er slutt? Kanskje ressursane der nord med fordel kan sparast og bli til større nytte i framtida?
Skal bedriftsøkonomisk omsyn i verda vere avgjerande over alt, fryktar eg alvorlege konsekvensar for kloden vår. Livslukka vår vil neppe bli betre ved å auka Oljefondet. Eit større oljefond vil neppe heller medføre betre forvaltning av kloden vår. For dei fleste av oss vil betre økonomi medføre meir luksus og meir overforbruk av ressursar. I deg er det difor ekstra viktig å merkje seg Paulus sine ord: «Gudsfrykt med nøysamhet er ei stor vinning.» 1. Tim. 6.6. God forvaltning vil både bety å ta vare på naturen og å samarbeide med naturen med sikte på berekraftig utvikling av kloden vår.