Kaos når Kenny knuser konkurrentene
KOMMENTAR: Så blir de stående disse tre, Kenny, Arne og Pål Morten, og størst av dem er usikkerheten.
Etter sist lokalvalg handlet det mange steder på NordJaeren om å holde Høyre ute. I møterom og på restauranter møttes den ene og den andre, liberalister og sosialister, bompengeprotestanter og miljøfolk, enker og farløse, og ble enige om å styre sammen.
Alle ska me! Unntatt Høyre.
Sandnes har vaert foregangskommune i denne idrettsgrenen helt siden bromancen mellom Borgli og Wirak startet i 2011. Flere har senere fulgt lignende oppskrifter, og i skrivende stund får alle Høyre-ordførerne i Rogaland plass på en moped.
Nå blåser det en kraftig Høyre-vind over landet. Også de svaert populaere vindmøllene i Sandnes kjenner kraften i høyrevinden. Høyres Kenny Rettore skal – ifølge det klassiske reglementet – bli ordfører i Sandnes i høst. Kennyens kohort er Sandnes’ desidert største parti (32,9 prosent), nesten dobbelt så store som Arbeiderpartiet (17 prosent). En ny krisemåling. Frp (20,2 prosent) er også større enn Ap.
Så da overtar vel Høyre i Sandnes? Nja, de fosser fram, er dobbelt så store som i 2019, men det spørs om det hjelper.
Sandnes er tross alt Sandnes.
Ingen respekt for reglene
I Aftenbladets måling har den utvidede venstresiden (Rødt, Ap, SV, Sp og MDG) fattige 16 mandater i kommunestyret.
De borgerlige (Høyre, Frp, KrF, Venstre og INP) har 33.
Utklassing!
Men så er ikke Sandnes en by som nødvendigvis respekterer det vanlige opplegget. Derfor er valget i Sandnes ekstra spennende, og uhyre interessant.
Med disse tallene er dagens posisjon (Ap, Frp og Sp) avhengig av å få med to-tre småpartier for å fortsette å styre. Det frister veldig lite. For ustabilt, saerlig i en tid der politikere plutselig melder seg ut av partier hvis det skvulper litt i glasset. Man kan ikke styre en båt der det er konstant fare for mytteri og avhoppere.
Ap/Frp-alliansen er i en skikkelig knipe i denne målingen.
Smårollingene
Et par andre interessante observasjoner fra denne meningsmålingen:
Folkets Parti er, som ventet, helt ute. Sandnes-fraksjonen av partiet har ikke akkurat imponert de siste fire årene.
Nykomlingen Industri- og Naeringspartiet er inne med én mann, Frp-avhopper Sigurd Sjursen. Vindmølleprotest kombinert med en liten dose klimaskepsis er 2023-versjonen av Nok er Nok!
Miljøpartiet sliter voldsomt. Vår tids viktigste sak er ikke viktig nok når strømregningen hvisker «forbrukslån».
Spenningen i Sandnes ligger imidlertid ikke hos de mange smårollingene, men hos de voksne, de tre store. Alle de tre store har sine egne problemer.
Arbeiderpartiet sliter med motvinden fra Oslo. At Stanley Wirak, heila Sannes’ trygge og populaere farfar, gir seg, hjelper heller ikke. Fort, si hva han nye ordførerkandidaten til Ap i Sandnes heter.
Nei?
Riktig svar er Arne Buchholdt Espedal.
Nye folk på toppen er alltid en utfordring. Stanley Wirak er et navn som ligger utrolig lett på tungen i Sandnes. Arne Buchholdt Espedal? Ikkje liga enkelt å sei, nei. Ap-motvinden fra Oslo hjelper ikke det bitten.
Tusen spørsmål
I de fleste kommuner ville dette vaert eden mad. Høyre, Frp og resten i smågodt, for eksempel KrF og/eller Venstre. All klassisk møblering av politikk tilsier at det skal vaere sånn. Ferdig snakka.
Men i Sandnes er det andre regler som gjelder. Gammel gruff på høyresiden, Wirak og Borglis «Romeo og Julie»-historie, personkjemi og «ka e best for Sannes» dominerer og endrer hele spillbrettet. Valget i Sandnes ligger an til å bli veldig spennende, potensielt kaotisk og kan ende opp i et trekantdrama. Vil Pål Morten Borgli bli ordfører? Vil Ap donere ordførerkjedet til Frp for ikke å havne på gangen? Hvor mye vil Høyre legge i potten for å lokke Borgli og Frp inn i et klassisk, borgerlig samarbeid?
Borgli har mange trumfkort, men ikke riktig alle. Er det potensial her for en luring, en gammel drøm mange har om et annet samarbeid over bretten, et flertall med Ap og Høyre? Kan det tenkes at et gigantisk og litt desperat Høyre tilbyr et slagent Ap ordførerklubbå for å komme seg i posisjon?
Det er tross alt Sandnes vi snakker om. Vi kan ikke utelukke noe som helst.
Ikke sikker
For å gjøre kaoset komplett: Den mest populaere ordførerkandidaten i Sandnes heter «Ikke sikker» til fornavn, og «Ingen av dem» til etternavn. Denne størrelsen får 30 prosent av stemmene. Kenny Rettore og Pål Morten Borgli får 25 prosent hver, og han som du nå bør huske navnet på – Arne Buchholdt Espedal – får de siste 20.
Bakgrunnstallene viser også en annen kvessen detalj. Hvis folk kan svare «ikke sikker» på hvem de vil stemme på, er «ikke sikker» det største partiet i Sandnes. 27 prosent er usikre på hvem de ville stemt på hvis valget var i morgen. De partiene som vinner disse stemmene, vinner valget.
Så hva kommer til å skje i Sandnes? Tja, et langskudd, basert på denne målingen: Første forsøk blir å fortsette hold-Høyre-ute-leken. Så ser Ap og Frp at de må ha med seg alt som kan krype og gå for å få flertall.
Ap+Frp+Rødt+Sp+SV+KrF? Nei, det går selvfølgelig ikke. Det får vaere måte på sprikende staur.
Da må Kenny Rettore og Pål Morten Borgli rett og slett sette seg i Hanatrappene og ta seg en alvorsprat. Hvis de får ryddet opp i gammelt partigrums, kan Ap vaere ferdige i Sandnes.