Ville ikke hatt naboens gårdsvindmølle 40 meter fra huset
UNDHEIM: Motvind Norge Sørvest fraråder kommunene mot å åpne opp for gårdsvindmøller. Nylig installerte Hans Christian Høiland en gårdsvindmølle 40 meter fra boligen. Hvis det var naboens ville han ikke hatt den så naer.
Etter fem år med drømmer og to år med søking var det danske utstyret endelig på plass hos Hans Christian Høiland på Undheim for tre uker siden.
– Hvordan har det gått med strømproduksjonen?
– Ingenting å snakke om. Det har vaert kaldt og nesten ikke vind. Det har ikke vaert lukrativt til nå, men jeg går ikke og håper på vind, for det har vi nok av på Jaeren. Jeg er innforstått med at det blir perioder med vindstille, svarer Høiland.
Vindturbinen er 26 meter til toppen av vingespissene, med en effekt på 25 kilowatt. Dette betyr at den i teorien skal kunne produsere 600 kilowattimer (kWh) per døgn.
Så langt er de reelle tallene langt under.
På det meste har mølla produsert rundt 250 kWh på ett døgn.
Stort sett har den sørget for 20–30 kWh til dagen.
Når vinden er under 3 meter i sekundet er det ingen bevegelse i vingene.
Når vindkastene er over 25 meter i sekundet, stopper vindturbinen opp.
– Håpet er at gårdsvindmølla på årsbasis skal levere 100.000 kilowattimer.
Mange interesserte
Over ti bønder har søkt kommuner i Sør-Rogaland om lov til å få sin egen vindmølle. I tillegg har over 20 meldt sin interesse til leverandører. Bakgrunnen er høye strømpriser som har fått bønder og andre til å se etter måter å redusere utgiftene på eller å spe på inntektene gjennom strømsalg.
Høiland forteller at det har vaert mange skuelystne som har kommet for å se på vindturbinen fra danske Viking Wind, som er levert av Klepp-selskapet Texon.
– Jeg treffer utrolig mange som har vaert oppom for å se. Det er bare gildt. Også folk som er negative til gårdsvindmøller er velkomne, sier han.
Turbinen står 40 meter fra huset.
– Hvordan er lyden?
– Vi hører ingenting inne i huset, men mer i tunet enn forventet.
– Er det plagsomt?
– Nei, men blir det fint vaer og vi vil vaere ute, kan vi stoppe den. Jeg ville ikke at naboen skulle satt opp en gårdsvindmølle så naer huset mitt.
– Hva er det naermeste du ville hatt naboens gårdsvindmølle?
– Ikke naermere enn 100 meter fra huset, litt avhengig av skyggekast, svarer Høiland.
Han sikter til at når solen står lavt på himmelen kan de roterende turbinbladene kaste skygger som oppleves som sjenerende. Siden bladene på en vindturbin roterer, vil skyggen fra hver av bladene treffe det samme punktet med korte mellomrom. Intensiteten av skyggekast fra vindturbiner er størst naermest turbinen og avtar med økende avstand.
– Jeg var klar over at vi ville få skyggekast. Det er derfor mølla ble trukket såpass langt bak huset, slik at vi bare får det på formiddagen. Fra klokka 12 og utover er ikke skyggekast noe problem her, sier Høiland.
– Skulle ikke hatt ei mølle i dette landet
Motvind Sørvest har hatt årsmøte og fraråder gårdsvindmøller, blant annet fordi:
Små gårdsturbiner behandles i sin helhet kommunalt, og hovedsakelig etter Plan- og bygningsloven. Men kommunene har sjelden tatt stilling til dette i kommuneplanen. Sier man ja til en turbin et sted, skapes det fort presedens, i hvert fall forventninger, om at «alle» skal få.
Det mangler retningslinjer for mindre vindturbiner, blant annet definisjon av størrelse, høyde, installert effekt. Organisasjonen etterlyser krav til tilstrekkelig store randsoner rundt fuglereservater. Krav til utredning av fugleliv, flaggermus og insekter og annet naturmangfold. Krav til konsekvensutredning av helse, blant annet støyproblemer for naboer og konsekvensutredning av virkning på landskap.
Hva tenker bonden på Undheim om disse ankepunktene.
– Jeg er selv der at vi skulle ikke hatt ei mølle i dette landet, men er sikker på at dette er framtiden så lenge vi har utenlandskablene. Da tvinger det seg fram. Strømprisene framover kommer til å bli mye høyere enn de er i dag. Jeg tror det kommer mye møller på gårder på Jaeren, spår Hans Christian Høiland.
Han synes i utgangspunktet ikke gårdsvindmøllene er estetisk fint, men tror ikke små turbinene vil skape problemer for fuglelivet.
– Min viser ikke mye igjen. Den forsvinner i mengden av bygninger og traer. Det samme ser man i Danmark. De ruver ikke høyt til himmels og skjemmer ikke ut. Jeg skulle ønske de ikke kom, men det er ingen vei tilbake.
Motvind Norge Sørvest mener at enøktiltak, fjernvarme, biogass og solceller på tak er bedre løsninger.
Hans Christian Høiland vurderer solceller.
– Jeg kommer kanskje til å installere litt på sikt. På årsbasis gir det for lite produksjon i forhold investeringen. Sol gir under 10 prosent av installert effekt, mens møllene gir cirka 40 prosent, sier han.