Slik skal Stavanger sikre over en milliard fra staten
STAVANGER: Nytt teater og nytt museum i Stavanger blir et av landets største kulturprosjekt de neste årene. Se hva som gjør Akropolis-visjonen unik.
var historisk sus over søknaden som Stavanger kommune sendte til Kulturdepartementet to dager før jul i 2022: Aldri før er det blitt søkt om så mye penger til et kulturprosjekt i regionen.
Akropolis-visjonen handler om å bevare og rehabilitere eksisterende bygg, samt reise nytt bygg til Rogaland Teater og Stavanger museum.
Foreløpig kostnadsberegninger er 3,510 milliarder kroner.
Det er forventet at staten bidrar med en tredel av investeringskostnadene. Minst. I kroner og øre snakker vi om 1,170 milliarder fra staten.
Men konkurransen om statlig tilskudd er knallhard. 40 søknader ligger på bordet som nå saksbehandles i Kulturdirektoratet og etter hvert kommer til Kulturdepartementet for politisk vurdering.
Søknaden fra Stavanger kommune – og som vil bli et kulturløft for hele regionen – skiller seg ut i søkerbunken på flere måter:
Dyrest og størst
Akropolis-visjonen er uten tvil det dyreste prosjektet som nå ligger til vurdering. Foreløpig er det kostnadsregnet til 3,510 milliarder kroner. Det nest dyreste prosjektet, utbygging av Griegkvartalet i Bergen, koster 2,570 milliarder kroner.
Forklaringen ligger i arealet: teater og nytt museum i Stavanger trenger om lag 26.000 kvadratmeter. Bergen-prosjektet er på snaut 19.000 kvadratmeter.
Institusjonene i Stavanger er klar over at investeringsnivået er utfordrende. Derfor jobbes det fortsatt med å kna prosjektet i håp om å få ned prisen.
I motsetning til Stavanger, søker Bergen om at staten dekker hele investeringsbeløpet.
To i ett
Akropolis-visjonen er det eneste prosjektet som er sambruk mellom to store kulturinstitusjoner. Det finnes andre søkere som favner bredt, men da gjerne innenfor lignende sjanger, som for eksempel søknad om penger til bygging av konserthus.
Sambruk og samarbeid mellom teater og museum på denne måten har ikke skjedd i Norge før og blir løftet fram som noe av det enestående ved Akropolis-visjonen. Det handler om mer enn bare å dele rom og areal, her er tanken å få til et samarbeid mellom de to kulturinstitusjonene.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) har tidligere sagt at dette er noe av det hun synes er mest spennende med Akropolis-visjonen.
I søknaden fra Stavanger kommune er det også lagt stor vekt på at dette skal bli kulturelle møteplasser. Det er et nytt kriterium i ordningen, og blir vurdert som positivt.
Og kanskje det viktigste: Dersom Akropolis-visjonen av en eller annen grunn skulle bli skrinlagt, så vil en utbygging av institusjonene hver for seg bli langt dyrere. Beregninger viser at to utbygginger kanskje vil koste to milliarder kroner mer. Da er sluttsummen naermere 6 milliarder kroner. Det er hevet over enhver tvil at begge institusjonene har prekaert behov for nye lokaler.
Kommunen søker
Dette er en av få søknader som kommer fra en kommune. Det betyr at søknaden har lokal forNytt ankring. I dette tilfellet er det et enstemmig kommunalutvalg som står bak søknaden. I løpet av en måneds tid er det ventet at kommunestyret og fylkestinget slutter seg til søknaden.
I det ligger det også et løfte om lokalt bidrag til finansieringen.
De aller fleste søknadene kommer fra kulturinstitusjonene selv.
Få teater-søknader
Det er svaert få teater som har sendt inn søknad. I tillegg til Rogaland Teater er det fire andre søknader innen scenekunst. To av disse er ombygging og tilbygg, mens tre er nybygg. Flesteparten av de 40 søkerne er museer.
To teatersøknader kommer fra Bergen og Oslo. Kulturministeren sier i årets statsbudsjett at disse to byene over tid har mottatt langt mer i tilskudd til kulturbygg enn resten av landet. Statsråden varsler at dette vil bli annerledes i årene som kommer. Det skal bli en bredere geografisk fordeling.
Gjenbruk
De aller fleste søknadene handler om nybygg og nye anlegg. Akropolis-visjonen dreier seg like mye om gjenbruk av eksisterende bygg. Mens mange av kulturutbyggingene i Oslo etterlot seg tomme bygg, skal alt brukes videre i Stavanger – og til det formålet som de ble bygget for. Unntaket er Pennalet som ligger utenfor hovedinngangen til Stavanger museum. Dette blir foreslått revet.
Barn og unge
Sammen har teateret og museet et tilbud til barn og unge som er uten sidestykke i Norge. Hvert år setter teateret opp forestillinger hvor alle rollene spilles av medlemmer fra Barne- og ungdomsteatret, mens det øvrige produksjonsapparatet er hundre prosent profesjonelt. Denne modellen er unik, kanskje også i europeisk sammenheng.
Få meter unna ligger Norsk barnemuseum, som er en del av Stavanger museum. BarnemuseDet
et består av en enestående samling av leker.
Både museet og teateret ser på muligheten for å styrke tilbudet til barn og unge gjennom Akropolis-visjonen. Kulturministeren har gjentatte ganger sagt at det er viktig å jobbe for et bredt og godt kulturtilbud saerlig for barn og unge.
Tidlig i prosessen
Er det ingen ulemper med søknaden fra Stavanger? Jo visst. Kanskje den største er at søker er tidlig i prosessen. Et krav i retningslinjene for tilskudd er at nybygg skal ha høye arkitektoniske kvaliteter. I Stavanger er det fortsatt ikke gjennomført noe arkitektkonkurranse. Den er ventet neste vinter. Det foreligger heller ikke noe romprogram, bare overordnede skisser. Romprogrammet skal etter planen bli klart i sommer.
En annen ulempe kan vaere at andre prosjekter har ventet lenger på svar fra staten. Ingen nye prosjekter fikk tildelt penger i 2023 på grunn av stramt statsbudsjett. Over halvparten av søkerne har vaert på søkerlisten tidligere og kan dermed sies å ligge foran i køen. Ett av disse er nytt maritimt vitensenter i Randaberg til 160 millioner kroner.
Et tredje punkt som kan tale for at det ikke kommer penger i 2024-budsjettet: Signalene fra budsjettarbeidet som startet i forrige uke, er at det blir et stramt statsbudsjett også neste år. Allerede nå signaliserer statsminister og finansminister at regjeringen kommer til å prioritere forsvar og helse. Det kan bety et nytt år med lite eller ingenting fra staten til nye kulturbygg.
Administrerende direktør Siri Aavitsland ved Museum Stavanger er forberedt på at det kan bli avslag på første søknad.
– All erfaring tilsier at man må søke flere ganger, sier Aavitsland.
Hun mener at det er flere ting som gjør søknaden fra Stavanger spesiell:
– Jeg mener vi knagger av på flere viktige samfunnsområder: Baerekraft. Vi skal få til et samspill mellom vern, gjenbruk og nybygg som ivaretar de kulturhistoriske kvalitetene på området og samtidig skaper et attraktivt by- og kulturutviklingsprosjekt. Dessuten skal vi få til et samarbeid mellom museum og teater som er helt unikt i nasjonal sammenheng. Sammen skal vi skape nye arenaer for publikumsopplevelser, sier Aavitsland.
Alle tilbakemeldinger så langt er at søknaden fremstår gjennomarbeidet og solid, ifølge Aavitsland.
– Bak søknaden står en profesjonell prosjektorganisasjon med Stavanger kommune som pådriver, sier museumsdirektøren.
Hun tror prosjektet blir enda tydeligere for publikum og beslutningstakere når arkitektkonkurransen er gjennomført.