– Ikke rustet for dagens trusselbilde
NORSK FORSVAR: En UiS-professor og en NHO direktør, begge fra Rogaland, skal vurdere tilstanden på norsk sikkerhet de neste 10–20 årene: – Vi er ikke rustet.
Peker på oljå som et yndet russisk sabotasjemål:
– Jeg har laert ting jeg helst ikke burde visst for egen trygghetsfølelse. Det er alvorlig å se hvordan det står til med forsvar og beredskap i Norge.
Hun maler et mørkt bilde av norsk forsvar, Sissel Haugdal Jore. Hun er professor i samfunnssikkerhet og risikostyring ved UiS. Haugdal Jore er en av 17 medlemmer i landets forsvarskommisjon, som skal se på Norges forsvarsevne de nesten 10–20 årene.
Like etter forsvarskommisjon ble nedsatt kom en annen; totalberedskapskommisjonen.
Der sitter Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland, sammen med 15 andre. Hennes jobb er å se på styrkene og svakhetene ved norsk beredskap.
Rogalendinger med hendene på rattet
Grindland peker blant annet på terror, naturkatastrofer og krig blant de viktigste risikoelementene.
I hver sin kommisjon skal altså de to rogalandsdamene sørge for å øke sikkerheten for landet og dets innbyggere.
– Det er tretti år siden forrige forsvarskommisjon. Den ble ledet av Kåre Willoch. Da hadde muren falt, og da handlet det om en fremtid basert på fred, sier Haugdal Jore.
– Nå står vi overfor et mye mer alvorlig trusselbilde. Vi er ikke rustet for dagens trusselbilde, legger hun til.
UiS-professoren peker på at forsvaret er blitt bygget ned de siste årene, og ikke er i stand til å forsvare landet i en krigssituasjon.
– Budsjettene har ikke stått i stil med forventningene til Forsvaret, sier hun.
– Nå skal Forsvaret forsvare Norge, norske interesser og norsk og alliert territorium. Da må man bevilge mye mer penger til forsvaret og beredskap. Vi har vaert heldige nå i en periode, men nå er vi bakpå, hevder Jore.
– Er vi langt bakpå?
– Det er grunn til bekymring. Det står ikke så bra til i forsvaret som det burde. Det er ingen hemmelighet.
Samtidig som forsvarsevnen er svekket har landets nabo i nord vist at de er villig til å ta til våpnene for å vinne frem. Russlands krig mot Ukraina har også preget Norges beredskap.
Olje og gass attraktivt for russerne
Blant annet har sikkerheten rundt landets olje- og gassanlegg blitt skjerpet. Nå som Norge har overtatt som Europas største leverandør av energi kan dette nemlig vaere et yndet mål for russisk sabotasje.
– Energi er et sikkerhetspolitisk virkemiddel, men vi i Norge er blitt skjermet fra det i lang tid, men ikke nå lengre. Vi har gått litt tilbake i historien, sier Jore.
– Mener du olje og gass er det mest attraktive trusselmålet for Russland i Norge?
– Ja. Fordi våre leveranser til Europa er blitt så viktige. Men hvilke virkemidler man bruker, og hvor grensen for aggresjon går vet vi ikke. Russland er også en strategisk stat som bruker mange forskjellige typer virkemidler i sikkerhetspolitikken slik som cyberangrep, droner og påvirkningsoperasjoner. Vi vil komme til å se mer av dette fremover, mener hun.
Grindland tar ordet. Hun mener norsk beredskap står sterkt så lenge det er tillit mellom folk, politikere og media. Med en gang dette skulle falme vil også beredskaps-evnene svekkes.
Tall fra USA viser for eksempel en dramatisk trend. Like etter Kennedys død i 1964 svarte 77 prosent av amerikanerne at de stolte på staten, og at den for det meste gjorde det som var rett.
I april 2022 svarte kun 30 prosent av dem det samme.
I Storbritannia svarer kun 35 prosent av britene at de stoler på staten.
I 2022 hadde 67 prosent av innbyggerne i Norge tillit til Stortinget.
– Blir tilliten svekket, så svekker man også evnen til å ha god beredskap, sier Grindland.
Hun frykter blant annet at manipulering fra fiendtlige stater kan bidra til å svekke tilliten mellom folk, media og myndigheter.
– Å jobbe med befolkningen sin holdning til forskning, myndigheter og media er veldig viktig. Da unngår man splid i befolkningen om grunnleggende ting, sier Grindland.
Og fortsetter:
– Målet for mange av manipuleringsaksjoner er å prøve å splitte. Det er et tegn i tiden at vi nå diskuterer ting vi før var helt enige om.
Mot sommeren skal de to kommisjonene legge frem hver sin rapport.