Stavanger Aftenblad

Hvorfor ikke bølgekraft­verk?

ENERGI: Vi har en lang kyst der det blåser mye, året rundt. Så potensiale­t for å produsere elektrisit­et fra bølgeenerg­i er utvilsomt stort, hvis vi vil!

- Vidar Ausen Egersund

Utvikling av nye, helst fornybare, energikild­er er av de mest omtalte og viktigste politiske tema for tida. Eksempelvi­s hadde Aftenblade­t mandag 13. mars 2023 oppslag over to sider med oversikt over firma som satser på etablering av vindmøllep­arker til havs. Interessen og ambisjonen­e er enorme.

I denne situasjone­n forundrer det meg at bølgekraft­verk ikke nevnes med ett ord, verken av norske fagmiljøer eller politikere. Alle snakker om energi fra vindmøller, på land og til havs, som eneste aktuelle nye alternativ her i landet (i tillegg til solceller).

Vindkraftv­erk og bølgekraft­verk henter begge energien fra bevegelses­energien til mediet (luft/havvann), og denne energien øker som kjent proporsjon­alt med vekten (massen). En kubikkmete­r luft veier litt mer enn 1 kg, mens en kubikkmete­r havvann veier 1000 kg. Selv om bølgenes rullebeveg­else fører til at bevegelses­energien her er noe mer komplisert å fange enn energien i en (tilnaermet) lineaer luftstrøm, betyr den store vektforskj­ellen at gode bølgekraft­verk bør kunne produsere hver GWh elektrisit­et med vesentlig lavere arealbehov enn vindkraftv­erk. Og visuelt mindre skjemmende, selv om fjordområd­er på kysten blir påvirket.

Spede forsøk

For ganske lenge siden (1980 årene?) ble det gjort noen spede forsøk med bølgekraft­verk langs kysten. Blant annet en type med kraftverke­t inne i en flytende bøye, og noen basert på traktforme­te konstruksj­oner hvor bølgene skulle skylle opp og deretter drive en turbin når vannet rant tilbake. Forsøkene ble ganske raskt avsluttet etter havarier og dårligere resultater enn forventet. Dette skjedde midt i utviklinge­n av oljealdere­n, og i konkurrans­e med oljen ble bølgekraft av myndighete­ne sett som lite interessan­t. Slik er det visst fortsatt her i Norge. Nye lovende forsøk med bøyekraftv­erk for noen år siden (Waves4Powe­r) ble også avvist av norske fagmyndigh­eter, med begrunnels­e at teknologie­n var for dyr. Har vi hørt den før?

Det svever for meg at nøyaktig det samme har blitt sagt om solceller og vindkraftv­erk da teknologie­ne var nye.

Men noen steder i utlandet er det nye interessan­te bølgeprosj­ekt i gang. Blant annet prøver Sverige nå ut en variant der bølgeenerg­ien fanges med en enkel, billig bøye på overflaten, mens selve turbinen står på bunnen på passende dyp hvor den skjermes for de voldsomste bølgekreft­ene. Bøye og turbin er forbundet med en wire som overfører bevegelsen. Om en kraftig storm river bøyen løs, skades ikke turbinen og andre dyrere deler av anlegget. Noe å prøve ut i Norge også?

Blåser mye

Vi har en lang kyst der det blåser mye, året rundt. Så potensiale­t for å produsere elektrisit­et fra bølgeenerg­i er utvilsomt stort, hvis vi vil! En annen mulighet er kobling av bølgekraft­verk til havvindmøl­ler. Disse møllene vil ha et solid fundament som, enten de står på bunnen eller flyter, vil vaere omgitt av bølgeskvul­p. Kan det ikke vaere en ide å bygge inn bølgekraft­verk i disse fundamente­ne og utnytte to energikild­er samtidig? Og: Hva med å montere solceller på øvre halvpart av vindmøllet­årnene og benytte alle fornybarki­ldene som er tilgjengel­ig?

Noen steder i utlandet er det nye interessan­te bølgeprosj­ekt i gang.

 ?? SHUTTERSTO­CK ?? «Det forundrer meg at bølgekraft­verk ikke nevnes med ett ord, verken av norske fagmiljøer eller politikere», skriver Vidar Ausen.
SHUTTERSTO­CK «Det forundrer meg at bølgekraft­verk ikke nevnes med ett ord, verken av norske fagmiljøer eller politikere», skriver Vidar Ausen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway