Viktige tema – misbrukte sjanser
FILM: To setninger er alt som trengs for å fortelle denne historien. Dessverre klarer ikke filmen å gi seerne saerlig mer.
Norwegian dream
Norsk-polsk drama, 2023. Regi: Leiv Igor Devold. Med Hubert Milkowski, Karl Bekele Steinsland, Edyta Torhan og Øyvind Brandtzaeg. Aldersgrense 9 år. 1 time 38 minutter.
Nei, det er ikke noe galt med «Norwegian dream», den norskpolske filmen om homofili og sosial dumping. Skuespillerne er helt ok, naturbildene fine, historien ryddig – alt er egentlig på plass.
Likevel er det noe som mangler, den indre spenningen som gjør denne filmen til noe mer enn to setninger fra forhåndsomtalen røper: «Robert (19 år) flytter fra Polen til Norge for å jobbe på en laksefabrikk for å tjene penger til seg og moren sin. Der forelsker han seg i norske Ivar (19 år), et forhold han må holde skjult for de konservative polske arbeiderne han jobber og bor sammen med.»
Jo visst er det bygget sterke fortellinger på mindre menneskelige drama enn dette, både klassekamp og tabubelagt kjaerlighet kan gi rom for sterke historier. Men i denne filmen blir det ikke mer enn det som allerede er fortalt; en gutt er redd for at åpenhet skal sende ham fra skapet til kjøleskapet. Her er ingen røff poesi, ingen humor, ingen overraskelser, ingen undertekst som skaper undring eller uro eller spenning. Filmskaperne har ikke funnet grepene som tar tak og holder fast før de sender oss videre i en retning vi ikke ventet, eller dypere inn i det vi allerede har ant.
Derfor blir dette en ganske enkel film, en rett-fram-beretning i gråblå fargetoner – også i overført betydning. I første bilde møter vi hovedpersonen som et fremmedelement i forblåst utmark, trøstesløst og vakkert.
Han møtes av et kaldt arbeidsmiljø (også det både konkret og i overført betydning): Ingen ønsker ham velkommen, rutinene tar over nesten før han er kommet i gang. Raskt blir han avhengig av arbeidsgiver og mellommenn og kontrakter ingen leser før det er for seint. Nesten like raskt blir han betatt av sjefens sønn, som også blir hans mentor i laksefabrikken.
Etter det første kvarteret har vi skjønt det meste. Derfra og ut er filmen en bekreftelse på at den holder det den lover. Ikke mer (selv om den allerede før premieren skal ha hisset på seg deler av det polsk-norske miljøet).
Det er synd, for materialet kunne bydd på en sosialrealisme som utfordret, en kjaerlighetshistorie som var grundigere i sin behandling av fordommer, og et portrett som loddet dypere enn dette.
Filmskaperne har ikke funnet grepene som tar tak og holder fast.