En stillferdig perle av en film
FILM: «The Quiet Girl» er en film som aldri snakker i store bokstaver. Det er alt det usagte som skaper det store dramaet, i en historie som er både trist og oppløftende på samme tid.
The Quiet Girl
Skuespillere: Carrie Crowley, Andrew Bennett, Catherine Clinch, Michael Patric. Sjanger: Drama. Regi: Colm Bairéad. Nasjonalitet: Irland. Aldersgrense: 6 år
Få ting er mer hjerteskjaerende og opprørende enn fortellinger om barn som ikke behandles godt av foreldrene sine. Dette er ett av flere vanskelige temaer som behandles i den irske dramafilmen «The Quiet Girl», basert på Claire Keegans roman «Tre lys». Hovedpersonen, den fåmaelte Cait, lever i en barnerik familie som i beste fall kan betegnes som dysfunksjonell. Far i huset er stadig ute og drikker middag og møter andre kvinner, mor klarer ikke ta godt vare på barna på egen hånd, og kanskje er det derfor det plutselig blir bestemt at Cait skal tilbringe sommerferien på en annen kant av landet. Denne avgjørelsen blir tatt over hodet på den stillferdige, engstelige jenta, som heller ikke kjenner det godt voksne, barnløse paret hun innlosjeres hos. Stemningen er ikke spesielt god mellom faren og vertskapet når hun avleveres, faren haster hjem igjen omtrent uten å ta farvel, med Caits koffert fortsatt liggende i bagasjerommet.
Herfra kunne dette blitt en streit historie om hvordan jenta gradvis blir tryggere og gladere, noe det for så vidt også er, men det er mer her. Paret hun havnet hos har også en skygge hengende over seg. Mens kona tar imot Cait med åpne armer og ikke vet hva godt hun kan gjøre for den skjøre, lille jenta, er mannen avvisende og unnvikende. Gjennom fantastisk vakre scener fra enkelt hverdagsliv, avslører regissør Colm Bairéad gradvis hva som plager de sentrale personene, og hvordan de etter hvert klarer å naerme seg hverandre. Uten å bruke store ord og voldsomme følelsesutbrudd. Tvert imot, det er i alt som ikke blir sagt at det store dramaet utspiller seg.
Det skal noe til å ikke la seg røre av denne historien, og man kan heller ikke annet enn å blir kraftig imponert av skuespillerprestasjonene. Den unge hovedrolleinnehaveren Catherine Clinch har det naturlige alvoret rollen krever, og står ikke på noen måte tilbake for sine eldre og mer erfarne motspillere. Dette er en historie som er både deprimerende og oppløftende på samme tid, fabelaktig formidlet av en regissør som klarer å si mye med få ord og stilsikre bilder.