Kan bremse renteøkninger i Norge
ØKONOMI: Bankkollapsen i USA har skapt sjokkbølger i internasjonale finanssystemer. Nå er det ikke sikkert at Norges Bank vil heve styringsrenten så mye som tidligere antydet.
Bankkollaps i USA:
For kort tid siden var de fleste økonomer enige om at styringsrenten ville gjøre flere hopp i løpet av året, og at styringsrenten skulle opp ett prosentpoeng i 2023. Nordea Markets antydet så seint som i midten av forrige uke at Norges Bank må sikte mot en heving av styringsrenten på et halvt prosentpoeng allerede i mars.
Usikkerheten er stor
Flere økonomer Aftenbladet har snakket med tror at usikkerheten nå er så stor at vi neppe vil se renteøkninger i år i naerheten av det som har vaert varslet.
Kollapsen til Silicon Valley Bank (SVB) og Signature Bank i USA før helgen har ikke bare skapt rystelser i finansmarkedene i USA, men sendt børser verden over ned, også i Norge, og skapt usikkerhet.
Mandag gikk USAs president Joe Biden ut og understreket at amerikanske myndigheter har tatt kontroll og garantert for at innskyternes penger i de kollapsede bankene er trygge.
Renten settes opp i et forsøk på å dempe aktiviteten i norsk økonomi og begrense eller redusere prisveksten. En bankkrise i USA kan påvirke internasjonale finansmarkeder så mye at veksten blir mindre og prisstigningen (inflasjonen) går ned.
Når styringsrenten til Norges Bank øker, blir det dyrere å låne penger. En gjennomsnittlig boliglånsrente ligger halvannet prosent over styringsrenten.
Et lån på 3 millioner kroner med en rente på 4,5 prosent (nominelt 4,37 prosent), vil gi en rentebelastning hver måned på 10.925 kroner. Dersom renten holdes i ro, og ikke gjør et hopp på 0,25 prosentpoeng, betyr det 2500 kroner mindre å betale for kunden. – Og usikkerheten er stor etter bankkollapsene i USA, sier Kyrre M. Knudsen. Han er sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank.
Han tror fortsatt at Norges Bank vil heve styringsrenten med 0,25 prosent prosentpoeng på sitt neste rentemøte 23. mars, men er mer usikker på hvordan renteutviklingen vil vaere de neste månedene.
– Markedet venter en oppgang på 0,25, slik at styringsrenten i slutten av mars vil ligge på 3 prosent. Men jeg er mer usikker på om vi vil se et nivå på 3,5 prosent i høst, sier han.
Norges Bank må både ta hensyn til at inflasjonen ligger langt over 2 prosent som er styringsmålet til sentralbanken, og hvilke konsekvenser bankuroen i USA vil få internasjonalt.
– Det er ingen tvil om at vi får et spennende rentemøte torsdag i neste uke. Men dersom uroen etter bankkollapsene ikke øker, så vil vi se en liten renteøkning på dette møtet, tror sjeføkonomen.
Tviler på rentehopp
– Renteforventningene falt kraftig på grunn av uroen i USA før helgen, sier Marius Gonsholt Hov til Aftenbladet. Han er sjeføkonom i Handelsbanken.
– Nå er det tvil om vi vil få en øking av styringsrenten i det hele tatt, sier han.
– Jeg tror fortsatt på en økning i styringsrenten på 0,25 prosentpoeng, men er i tvil, sier sjeføkonomen i Handelsbanken.
Han peker både på en økning på et kvart prosentpoeng og ingen økning i det hele tatt som mulige scenarioer.
– Det vi nå ser i USA er at nisjebankene er i fokus. Så er spørsmålet om dette er symptomer på et større problem, sier han.
– Hvorfor kan bankkollaps av nisjebanker i USA påvirke renteutviklingen I Norge?
– Det er fortsatt usikkert om den amerikanske sentralbanken Fed skal videre med renteoppgang nå. Norge har en liten og en åpen økonomi som vil påvirkes av kraftig fall i renteforventningene til de store sentralbankene. Så det de store gjør både i Europa og ellers, vil også få konsekvenser her i landet, sier han.
– Uro eller et større problem?
– Vi er usikre på utviklingen i styringsrenten fremover, sier seniorøkonom i DNB, Kyrre Aamdal til Aftenbladet. Han understreker at utviklingen i norsk økonomi tilsier at Norges Bank vil heve renten, men at situasjonen i USA kan ha endret på dette.
– Er dette litt uro og støy eller bare starten på et større problem i de mindre bankene som vil ha smitteeffekt til landet vårt. Da vil bankenes evne til å drive låneformidling svekkes, sier han.
– Om bankkollapsen i USA avdekker sårbarhet i finansmarkedene, er det ikke usannsynlig at Norges Bank setter styringsrenten ned.
Men slik dette ser ut i dag, tror jeg Norges Bank enten avventer og lar styringsrenten ligge i ro på 2,75 prosent eller øker med 0,25 prosentpoeng, sier Aamdal.