Man bør gjøre et nytt forsøk på å få mer kunnskap om Birgitte-drapet
ANKESAKEN: Kan hår eller DNA-spor i Birgitte-saken ennå gi noen nye svar, bør dette forsøkes. Det vil vaere fornuftig å rydde vekk flest mulig uklarheter før ankeforhandlingen.
Anken i Birgittesaken er nå henvist til behandling i Gulating lagmannsrett. Uavhengig av utfall har nytt persongalleri i politi og påtalemyndighet på imponerende vis ryddet opp i uretten overfor fetteren. Tilsvarende har nytt mannskap ryddet opp i uretten overfor Viggo Kristiansen i Baneheia- saken. Det var massiv motstand mot å bringe sannheten frem i begge de sakene. Så sterk at man fortiet bevis på flere nivåer. Etterforskerne, påtalejurister i politiet, statsadvokat og riksadvokat obstruerte alle forsøk på å frembringe en sannhet som var annerledes enn den de selv hadde stått for over flere tiår. Var det vanskelig å bryte ut av gruppedynamikkens lenker?
Et merkelig fenomen. I bakrommet er det ennå «troende» som står på sitt. Menneskesinnet er finurlig skrudd sammen. Når politi og påtalemyndighet har hatt en så overbevisende sementert oppfatning over mange år, er det forståelig at pårørende i begge sakene sliter med sine virkelighetsoppfatninger.
De i bakrommet har forskjellige beveggrunner. De fleste har en god grunn for sine standpunkter. Noen har en skjult egentlig grunn. Feilvurderinger skjer. Men det er ikke fair play å tilbakeholde, skjule eller ødelegge bevis. Det er skremmende å se all den energi det offentlige har brukt til å obstruere og motarbeide sannheten i disse sakene.
Sannheten slapp fram
Det er all grunn til å anerkjenne beslutningene til politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt i Birgitte-saken og riksadvokat Jørn Sigurd Maurud i Baneheia-saken. De var begge villige til å slippe sannheten frem – uavhengig av om det medførte kritikk av etat eller personer. Vik hadde personer både over og under seg i hierarkiet som utstrålte klare holdninger om at uretten burde bestå. Både Vik og Maurud flyttet ansvaret for sakens sannhet – fra de som over tiår hadde obstruert sannheten og til annen enhet med helt nytt personell. Det var avgjørende for sakenes opplysning og resultat at dette ble gjort. I alle år før dette obstruerte de som sto for uretten, sannheten etter beste evne.
Det blir viktig at Baneheia-utvalget ettergår både de formelle og uformelle strukturene – herunder helst og kriminalomsorgsbiten med dens helsetjeneste inkludert. De fastholdt at Viggo Kristiansen ikke burde løslates fordi han ikke hadde tilstått.
I september skal man gjennom en ankeforhandling i saken til den nå domfelte 52åringen i Birgitte-saken. Det ble funnet lite DNA på klaerne til Birgitte. Det som ble funnet, var plassert 4 cm nedenfor linningen på strømpebuksa. Retten har funnet at «tiltaltes yDNA i sporprøven ikke kan forklares hvis han er uskyldig i drapet». Retten fant heller ikke domfeltes forklaring troverdig og oppfattet den hypotesetilpasset. I tillegg vektla retten hans tidligere modus og manglende alibi. Det er likevel noen øvelser som bør vaere tatt forut for ankeforhandlingen, om det ikke allerede er gjort.
Hårsporet og bilsporet
Tingrettsdommen henviser innledningsvis til de to hovedsporene etterforskningen ble innrettet etter i 1995, hårsporet og bilsporet. Vurderingene av disse er dokumentert i politiets evalueringsmøter fra den gang. Man bør prøve å finne ut av hva som egentlig skjedde med hårene. Er alle hårene ett for ett, med tanke på hvor de ble funnet på Birgitte og hennes klaer, i behold? Kan det ha skjedd noen glipper det er mulig å gjenopprette? Representanten fra Rettsmedisinsk institutt (RMI) forklarte seg noe annerledes i 2022 enn i 1997. Hvorfor forandret noen hår identitet? Hvorfor var den taktisk ansvarlige etterforskningsleder mye på RMI i 1996?
Offentligheten har et berettiget håp om at man klarer å avdekke hva som har skjedd i forhold til både hår- og bilsporet. Det vil fremdeles vaere av betydning og opplysende om man klarer å finne ut av disse sporene. Påtalemyndigheten opplyste at de uidentifiserte hårene alle er sammenlignet med referanseprøver og kontrollert mot rett identitet fra alle øvrige uavklarte prosjekter. Kan enkelte av de uidentifiserte hårene komme fra noen som tidligere har vaert passasjer i en gjerningsmannsbil? Ukjente hår som ikke knyttes til krimtekniker, preparant, Karmel, bilen Birgitte haiket med eller de hun ga en klem i gågata, er neppe uten interesse?
Kan det finnes mer DNA?
Det er ikke sikkert man finner ytterligere DNA på klaer. Birgitte var iført en hettejakke utenpå genseren. De sakkyndige uttalte at fuktighet, kraften man benyttet og type stoff var av betydning for om det ble avsatt spor på klaer. Det meste på jakken er sannsynligvis undersøkt. Mange mener det er den det er brukt mest krefter på. Et 44 meter slep over grusvei og ut i terrenget av en som veier 66 kilo og er bevisstløs, krever stor kraft. Jakkens høyre arm er sannsynligvis trukket opp i forbindelse med kamphandling mot gjerningsmann. Det kan og skyldes slepets siste del. Er det tatt utklipp/fibertapeavstryk der på jakke og genser? Er det tatt utklipp/fibertapeavstryk innside venstre overarm der det er avsatt merke på venstre arm? Tilsvarende under begge armene eller i skulderpartiet om det er tatt løft i forbindelse med slepetak fra liggende eller halvt sittende stilling? Er det gjort /ikke gjort funn der? Det vil vaere fornuftig å rydde vekk flest mulig uklarheter før ankeforhandlingen.
Det er skremmende å se all den energi det offentlige har brukt til å obstruere og motarbeide sannheten i disse sakene.