– Jeg gruer meg. Det er vanskelig å se for seg en tilvaerelse uten dette
FOTBALL: Sandnes Ulftreneren sier at han mangler prikken over i-en på Øster Hus Arena. Han utelukker ikke å fortsette fram til han har fått den.
– Jeg gruer meg. Jeg er så utålmodig og rastløs. Det er vanskelig å se for seg en tilvaerelse der jeg ikke skal jobbe med dette daglig, sier Bjarne Berntsen.
Sandnes Ulf-treneren er på vei inn i pensjonistenes rekker.
Kontrakten til 66-åringen utløper etter sesongen. Da er Berntsen ferdig som trener.
Eller er han egentlig det? – Karrieren er helt garantert på tampen, men hvor lenge den varer vet ingen. Når du er bitt av basillen, er det veldig kjekt. Men det skal utrolig mye til for at dette ikke er min siste sesong som topptrener.
Drivkraften er den samme
Figgjo-karen kan se tilbake på en svaert innholdsrik karriere.
Etter suksess med Viking, som blant annet innebar opprykk fra førstedivisjon og cupgull, tok han over som daglig leder i Bryne FK.
Det ble en snarvisitt. Da Steffen Landro fikk sparken, ble Berntsen kjøpt fri av Sandnes Ulf, og dermed ventet nye år på trenerbenken.
På samme måte som i Viking, handler det nok en gang om å skape et lokalt, ungt og baerekraftig lag. Klubbens mål er å jobbe seg opp til Eliteserien.
– Du har lagt bak deg en lang fotballkarriere med flere toppjobber. Er motivasjonen like stor med Sandnes Ulf?
– Jeg er like giret etter å prestere som i alle andre trenerjobber. Det er fordi jeg går på banen med et ønske om å prestere for fansen og de som bryr seg om fotballen. Drivkraften er å gi dem gode opplevelser, samt å vise at jeg fortsatt kan lede en prestasjonsgruppe, sier han før fredagens treningskamp mot Haugesund i Storhall Karmøy.
– Mangler prikken over I-en
Berntsen synes det er vanskelig å sammenlikne kvaliteten på arbeidet han har gjort i de ulike vervene han har hatt gjennom årene.
I tillegg til cupgullene med Bryne og Viking som trener, har han også tatt kvinnelandslaget til OL.
Fotballveteranen har også jobbet som administrerende direktør i Viking, visepresident i Norges Fotballforbund og styreleder i Norsk Toppfotball.
I sin nåvaerende jobb er det fremdeles noe som mangler.
– Jeg har ikke fått prikken over I-en i Sandnes Ulf enda. Det var en liten prikk i fjor da vi kom til kvartfinalen i cupen for første gang i klubbens historie, men den hadde vaert større om vi hadde klart neste steg. Det vil si enten skikkelig cupsuksess eller et opprykk, som jeg stort sett har klart i de fleste jobbene jeg har hatt innenfor fotballen.
Et lag som kan overraske
I skrivende stund er det 12 spillere i Sandnes Ulf som er født i 2000 eller senere.
Det er etter Berntsens filosofi, selv om at han erkjenner at det trolig hadde vaert hentet flere eksterne spillere dersom de økonomiske rammene hadde tillatt det.
– Med utskiftningene som har vaert, stiller dere et dårligere eller bedre lag sammenlignet med i fjor?
– Det avhenger av hvordan spillerne utvikler seg. De som er igjen er i en alder hvor de kan ta nye steg. Det er få spillere som er i slutten av karrieren.
– Hva tenker du om å eventuelt å gi fra deg et slikt prosjekt i startfasen, dersom du er ferdig etter sesongen?
– Hvis klubben fører det videre, gjør det ikke noe. Men bygger du opp noe ungt og spennende, for at klubben så skal ta en ny retning, er det tyngre. Jeg tror det er fullt mulig på sikt å skape et veldig godt Sandnes Ulf lag med en mest mulig lokal profil.
– På sikt først og fremst? Hva tenker du om årets sesong?
– Vi går på banen for å vinne hver kamp. Samtidig vet vi at vi ikke er tippet som opprykkskandidat, noe som er naturlig med utskiftningene som har vaert. Vi kan bli et av lagene som kan overraske i år, men det blir feil å si at opprykk er det eneste som er godt nok. Alle forstår at vi prøver å bygge noe nytt og spennende, og da må du av og til si at det kan ta lengre tid enn det du eller klubben ønsker.
Akkurat dét er lettere sagt enn gjort for en vinnerskalle.
– Jeg er en sta vinnertype som ikke er fornøyd når vi ikke oppnår de store drømmene, og jeg kan vaere krevende å jobbe med. Du må vaere litt smågal, og det nytter ikke å hvile på det du har gjort tidligere.
– Angrer bittert
Nevnte vinnervilje var godt synlig i fjor. Etter en god start på sesongen lå Sandnes Ulf på direkte opprykksplass en periode.
– Det kjekkeste med jobben er når du presterer – og de på tribunen og klubben er fornøyde. Det er under kamper som 6–0-seirene mot Sogndal og Åsane at du føler at tiden du legger ned er verdt det.
– Desto større er skuffelsen når du taper 0–1 i en playoffkamp idet du føler at du begynner å få kontroll på kampen. Der er kontrastene.
I slike situasjoner kan det fort koke over. Berntsen legger ikke skjul på at han har et temperament.
– Det har vaert et stort problem mange ganger, og jeg har angret bittert på det jeg har sagt i kampens hete og etter kamper jeg ikke har vaert fornøyd.
– Er det vinnerinstinktet som slår inn da?
– Ja. Det overtar og blokkerer alt. Hvis du ikke teller til ti og puster ekstra ut, kan det komme mye dumt. Men jeg sier mindre i garderoben etter tap nå enn før. Jeg har laert at det ikke nytter å miste hodet når alle andre også er skuffet etter et tap.
– Du er relativt rolig utenom? – Ja.
– Privilegert
Fotballen er altoppslukende, forteller Berntsen videre, og det er det som er med på å vekke følelser.
Han går inn med hud og hår for lidenskapen. Men det forbinder han ikke med noe negativt.
– Det er min store lidenskap, både jobbmessig og på fritiden. Jeg ser også mye lokalfotball. Jeg syns det er fascinerende å gå de få meterne opp til Sandvedbanen for å se laget spille mot erkerivalene. Det går enormt mye tid til fotball, men jeg føler meg privilegert som får bruke mye tid på det jeg syns er kjekkest i verden.
– Du ofrer vel en hel del for dette også?
– Jeg ofrer ikke noe saerlig, svarer Berntsen kjapt, før han drar litt på det.
– Det som er mest sårt er at jeg går glipp av en hel del private ting, som for eksempel konfirmasjoner, selskap og bryllup. Det er det vanskeligste – det at jeg ikke kan vaere med på det som andre tar som en selvfølge at en er med på. Men det er en prioritering.
Nå er det derimot ikke lenge til han kan bruke mer av tiden på konfirmasjoner, selskap og bryllup.
Eller barnebarna på Østlandet. Eller bare å koble av på hytta på Giljastølen.
Eller dugnad for Figgjo. Aftenbladet gjør et siste forsøk på å lure ut et endelig svar på når trenerveteranen gir seg.
– Du utelukker ikke helt å fortsette som trener etter sesongen?
– Du kan aldri utelukke noe helt i fotball. Det var ingen som trodde jeg skulle komme tilbake som Viking-trener i 2018. Døra er ikke helt lukket.
– Men den er ikke mye på gløtt, avslutter han.