Planlagt nedvekst en nødsak
KRONIKK: Vi har to muligheter: Vi kan velge hvordan vi vil begrense vårt forbruk av dyrebare ressurser som vann, eller planetens biofysiske grenser vil velge det for oss.
Tilstanden på jorden forteller oss at vårt forbruk av fossile ressurser og forstyrrelser i biosfaeren vil fører til nye tider med knapphet.
Å fortsette business as usual med fornybar energi er dermed som å elektrifisere «Titanic». Forhåpentligvis vil flere erkjenne at industrisamfunnets eksistens bare er mulig på grunn av hydrokarboner, og at også «fornybare energikilder» er helt avhengige av flere sjeldne materialer som metaller, mineraler med begrenset forekomst, samt forbruk av fossil energi i utvinnings- og produksjonsleddene.
Vi har ikke nok
Denne erkjennelsen materialiserte seg foran meg da jeg så en enorm flytende modul fra en offshore vindturbin som var høyere enn de fleste bygninger i Stavanger sentrum. Å bygge tilstrekkelig med offshore vindturbiner og andre alternative energiformer for å opprettholde vekstøkonomien, vil kreve en energimengde og materialer som ikke er tilgjengelige. Ikke akkurat nå, og heller ikke i naer fremtid.
Dette var også konklusjonen til professor Simon Michaux fra Geologisk forskningssenter i Finland, som skrev en omfattende rapport om dette temaet. Konklusjonen var at «å erstatte det eksisterende fossile brenselsdrevne systemet (olje, gass og kull), ved å bruke fornybare teknologier, som solcellepaneler eller vindturbiner, vil ikke vaere mulig for hele den globale menneskelige befolkningen. Det er rett og slett ikke nok tid eller ressurser til å gjøre dette med det nåvaerende målet satt av verdens mest innflytelsesrike nasjoner».
Med andre ord er det «grå» skiftet (ikke grønt) en drøm. Energi- og materialeffektivitetsforbedringer utgjør ingen løsning, da disse ofte «spises opp» av vekstøkonomien gjennom en rebound-effekt. Vi kan sammenligne det med en sulten mann som aldri blir mett; en mulig effektivitetsgevinst vil bli spist opp.
Å opprettholde selv størrelsen på dagens økonomi vil vaere vanskelig på grunn av vår avhengighet av fossile brensler. Vi vet at det vil bli både vanskeligere og mer kostnadskrevende å utvinne fossilt brensel i fremtiden. Den pågående krigen mellom Russland og Ukraina har vist oss at energisystemet er svaert sårbart. Vi kan også forvente at prisene på alle varer og tjenester knyttet til fossilt brensel vil stige enda mer de neste årene.
Nedvekst
Vi kan velge å utvikle andre alternativer. Nedvekst («degrowth») – reduksjon av produksjon og forbruk for økologisk baerekraft og økt livskvaliteter – et alternativ som gir oss en ramme for å skape nye systemer som er lokale, spenstige og demokratiske, og som samtidig reduserer forbruket av materialer og energi. Her er ikke målet for den enkelte å komme seg høyere opp på den økonomiske rangstigen, men å bidra til å skape systemer som på en bedre måte kan sikre tilstrekkelige og offentlige ressurser der alle mennesker har tilgang til grunnleggende nødvendigheter. Målet er et anstendig og verdig liv for alle mennesker.
Et godt eksempel er et regenerativt jordbruk der jorden forvaltes av menneskene som bor i området (som for eksempel Herenboeren-initiativet i Nederland). Eller man kan etablere lokale samfunnshus hvor du kan vaske klaer og se på tv sammen med andre i nabolaget. Dette vil kunne redusere behovet for å eie disse energiintensive enhetene individuelt. Psykososiale gevinster i et slikt system skal man heller ikke undervurdere.
Et nedvekstsamfunn vil også på en naturlig måte kunne gi oss mulighet til å redusere aktiviteter som er fullstendig meningsløse og ofte ødeleggende.
Eksempler på dette kan vaere eiendomsforvaltning eller bitcoin-forvaltning. Er dette virkelig et meningsfullt arbeid, sammenlignet med omsorgsarbeid?
Nedvekst representerer et skifte der vi ikke etablerer arbeidsplasser for å fremme økonomisk vekst, men der formål, mening og omsorg vil spille en hovedrolle. En anerkjennelse av omsorgsarbeid i hjemmet, og en frigjøring fra pengesystemet vil kunne gi oss nye muligheter. Fordelene i et slikt system vil virkelig utligne fordelene fra den forbrukerlivsstilen vi påtvinges i dag. Vi vil kunne ha mulighet til å laere hva det er å vaere menneske igjen på en levende planet.
Må det en virkelig krise til?
Innenfor et nedvekstsystem er det viktig at makten i samfunnet gis tilbake til lokalmiljøene der den er håndterbar, og den ekstreme rikdomsulikheten er utryddet (trenger vi virkelig flere milliardaerer?). Dessverre trenger et så radikalt, men nødvendig skifte mest sannsynlig en krise for å manifestere seg. Og det er mulig at (øko)fascistiske grupper/politiske partier benytter anledningen til å legge skylden på (klima)innvandrere/minoriteter for å opprettholde og/eller styrke sin maktposisjon og ekskludere folk fra tilgang til reduserte tilgjengelige ressurser. Dette er et fremtidsbilde som fremstår som stadig mer sannsynlig etter hvert som den sosioøkonomiske, klima- og økologiske krisen forverres.
Løsninger er mulige så lenge vi våger å stille spørsmål, tenker langsiktig og jobber sammen. Passivitet og apati er endringens største fiender. Ta et valg, og velg å vaere sammen med oss dersom du vil begynne å bygge en bedre fremtid!
Visse grupper arbeider for å ekskludere andre fra tilgang til tilgjengelige ressurser.