Rett skal vaere rett!

DRØSET: Det sirkulerer mange konspirasjonsteorier om pressen. Nå er det på tide å legge kortene og faktaene på bordet.

Det er ikke kunstig intelligens som lager sakene våre om boligsalg og årsregnskap. Vi har låst alle som til stadigheter bryter retningslinjene våre i kommentarfeltene, inne i kjelleren. Det er disse som får i oppdrag å lage det «automatisk genererte» sakene våre – i bytte mot en matbit og et sinneutbrudd på nettet i ny og ned. En ordning vi mener funker bra for begge sider.

Jorden er flat. Det er sannheten. Grunnen til at vi i Aftenbladet er med på å holde det skjult, er fordi vi får påspandert julebord på Michelin-restauranten «Ved verdens ende» hvert år (verdt det). Restauranten befinner seg på Hå, forbi den såkalte «kuppelen». Den har nydelig utsikt til definisjonen på ingenting.

Aftenbladet krever betaling på nesten alle saker fordi vi mener jobben vår er viktig nok til å ta betalt for arbeidet vi legger ned.

Drøset eksisterer kun fordi vi noen ganger blir leie av å kun spre falske nyheter sponset av Illumenati (Stoltenberg og Elvis er bestiser og sitter i styret sammen).

Noen ganger må også vi kose oss og lette på sløret.

Russetiden er et konsept laget av musikkbransjen så artister skal få slippe å produsere musikk som krever arbeid.

Den eneste grunnen til at det er så mange måker i Vågen, er fordi Aftenbladets praksisstudenter henter de inn fra diverse øyer (de er tross alt utrydningstruet) og slipper de løs ved Burger King hver juni. Dette fordi vi hater cruiseturistene og måkekaos i Vågen er en klikkvinner år på år.

Vi har lagt bevisstheten til Lars Oftedal ned i fiberen på Stavangerkontoret. Hver gang noen banner i spaltene, forsvinner internettet.

Spiller du av Aftenbla-bla baklengs hører du tre folk snakke baklengs. Det er gøy.

Russland hacket oss for lenge siden, nå må alt vi skriver (unntatt Drøset), sendes til Moskva for sjekk. Det er derfor papiravisen noen ganger kommer for sent.

Korrekturleserne forsvant aldri fra redaksjonene, de ga ba op.

Alt vi skriver om, styres av klikk – ikke et samfunnsoppdrag. Det er derfor vi skriver så mye om offentlig forvaltning og litteratur.