64 millioner i minus for SUS – her er grepene ledelsen tar for å spare penger
STAVANGER: Stavanger universitetssjukehus (SUS) gikk nye 36 millioner i minus i februar. Nå må klinikksjefene foreslå hva de kan prioritere bort, samtidig som antallet timer ekstraarbeid og overtid skal ned.
I tirsdagens styremøte i Helse Stavanger tegnet administrerende direktør Helle Schøyen et bilde av to vesentlige utfordringer: Arbeidsbelastningen er for høy for mange medarbeidere.
Driften er ikke innenfor den økonomiske rammen.
– For å håndtere disse utfordringene er det satt i gang tiltak som gjelder prioritering og god faglig praksis. Det er også etablert et overordnet mål for å redusere antall timer i kategoriene ekstra, overtid og forskyvning. Disse initiativene bør virke hver for seg, men de bør også virke sammen, skriver Helle Schøyen i styrepapirene.
– Vi håper at disse tiltakene skal gi god effekt på litt sikt. Vi har vist før at vi kan få til de utroligste ting, og jeg er sikker på at vi kommer langt hvis vi lykkes med mye av dette, sier økonomi- og finansdirektør Tor Albert Ersdal ved SUS.
Det var opphetet stemning under styremøtet i Helse Stavanger i februar da virksomhetsrapporten for januar ble behandlet.
Den viste at Helse Stavanger gikk 28 millioner i årets første måned, og et stort flertall i styret vedtok derfor å gi følgende bestilling til ledelsen:
Det bes om at det til neste styremøte legges fram en oversikt over tiltak for å bringe økonomi og drift i balanse.
Fortsatt bekymret
Nå er fasiten for februar her, og den ser ikke saerlig mye penere ut. I februar var underskuddet i Helse Stavanger på hele 36 millioner kroner, noe som betyr at SUS har gått over 64 millioner i minus så langt i 2023.
Likevel har både SUS-ledelsen og styret tro på at det er mulig å snu skuta.
– Den økonomiske situasjonen er fortsatt svaert bekymringsfull, og vedtakene fra styremøtet 21. februar er fulgt opp, skriver administrerende direktør Helle Schøyen.
SUS-ledelsen jobber nå blant annet med å få ned sykefravaeret blant de ansatte, samtidig som operasjonsaktiviteten økes. Sammen med en reduksjon i overtids-, ekstra- og forskyvningstimer, tror de at det vil bedre den økonomiske situasjonen.
– Vi venter også en justering i revidert nasjonalbudsjett, men vet enda ikke hvor mye ekstra midler som kommer fra regjeringen, sier økonomidirektør Ersdal.
– Det er bra at vi har en grundig diskusjon og gjennomgang når det gjelder prioriteringer. Samtidig er det viktig at dette kommuniseres godt ut, og at vi lander på noe vi kan stå inne for, sa ansattrepresentant Lars Kåre Kleppe under styremøtet.
I saken som omhandler prioritering står det at alle klinikksjefer ved SUS er innkalt til en gjennomgang av hvordan de vil gjøre prioriteringer innenfor eget budsjett for å sikre økonomisk resultat, og samtidig ivareta pasientsikkerhet og kvalitet.
Styrelederen tilfreds
«Dersom et område prioriteres opp, må samtidig noe prioriteres ned», heter det.
Prioritering har allerede vaert et sentralt team på ledermøter i Helse Stavanger og i den regionale toppledersamlingen i Helse Vest. I tillegg har det vaert egne gjennomganger som gjelder uønsket overforbruk av tjenester innenfor laboratoriefag og radiologi.
Både styreleder Bjørn Erikstein og nestleder Christine Sagen Helgø er tilfredse med tiltakene SUS-ledelsen presenterte i styremøtet tirsdag.
– Jeg håper og tror at vi vil se en effekt av arbeidet deres etter hvert. Mitt inntrykk er at administrasjonen arbeider godt og systematisk for å snu situasjonen, sier Erikstein.
– Vi ser blant annet fra Kvinneog barneklinikken at det er mulig å få til mye hvis man er systematisk i planleggingen og jobber inngående med disse utfordringene. Samtidig er det viktig å understreke at SUS leverer gode tjenester til befolkningen i Rogaland, og at folk stort sett er veldig fornøyde, sier Christine Sagen Helgø.
Styreledelsen medgir at også de er spente på hvor mye som vil tilfalle Stavanger universitetssjukehus i revidert statsbudsjett.
– Som eks-politiker mener jeg det er helt åpenbart at det må komme noe. Både lønns- og prisveksten er høyere enn helseforetakene er kompensert for, sier Sagen Helgø.
Håper på bedring
– Hvordan er det å vaere styreleder i Helse Stavanger når situasjonen er som nå?
– Foreløpig må vi bare sitte rolig og håpe at ting snart bedrer seg. Vi ga noen ganske kraftige pålegg i forrige styremøte, men kan ikke beslutte å legge ned store avdelinger for å spare penger. Her må det tas mange mindre grep samtidig, og en del av tallene som blir presentert nå tyder på at ledelsen allerede har fått til noe. Jeg har tro på at dette kan bli gradvis bedre framover, sier styreleder Erikstein.
Han er fornøyd med at administrerende direktør Helle Schøyen siden forrige styremøte har besluttet å etablere et mål når det gjelder reduksjon av overtids- og ekstraarbeid (EFO).
– For SUS er dette dyre timer, og en reduksjon vil bidra til reduserte kostnader. For medarbeiderne er slike timer ofte arbeid utover normal arbeidstid og gjerne uplanlagt. Reduksjon av EFO vil bidra til redusert arbeidsbelastning og faerre brudd på arbeidsmiljøloven, skriver Schøyen i styrepapirene.
Det foreløpige målet er at Helse Stavanger skal spare 20 millioner kroner per måned fra dette tiltaket.
Nå skal dette målet knas og konkretiseres sammen med klinikksjefene i ukene som kommer.
– Det vil vaere svaert gunstig om vi lykkes med dette, og ledergruppen er i gang med å se naermere på mål for hver enkelt klinikk. Samtidig er det jo slik at også disse timene brukes til å behandle pasienter. Det er viktig at tiltaket ikke går utover behandlingen av pasientene, sier økonomidirektør Tor Albert Ersdal.