Derfor forsker FHI på gutter i skolen
HELSE: I Norge har vi stor sosial ulikhet i helse. Forskjellen i levealder mellom de rikeste og de fattigste mennene er på nesten 14 år, mens forskjellen er på om lag åtte år for kvinner.
Den store sosiale ulikheten i helse er et viktig tema for FHI. Sosial ulikhet kommer i mange former, men de største helseforskjellene ser vi mellom de som har fullført videregående opplaering og de som ikke har det. Derfor er vi opptatt av hvordan vi kan bidra til at flest mulig fullfører videregående skole. Sosial ulikhet overføres dessuten mellom generasjoner. Derfor er vi opptatt av sosial mobilitet.
I en kommentar i Aftenbladet 17. mars skiver Solveig G. Sandelson at FHI «knekker siste rest av håp» blant ungdom med lave karakterer. For å forhindre utenforskap, må man først forstå det. Når man studerer risiko, er det alltid snakk om variasjon i grad, ikke enten/eller. Selv om flere med lave karakterer opplever dårlig helse og utenforskap, gjelder det langt fra alle. Vi har tillit til at ungdom med lave karakterer – i den grad de leser FHIs forskning – forstår ordet risiko, og skjønner at ikke alle med lave karakterer opplever utenforskap, eller i verste fall dør unge.
Vi må snakke om hvem som opplever risiko og om hvorfor det finnes en sammenheng mellom karakterer og senere utenforskap. Lar vi vaere, får vi heller ikke gjort noe for å forebygge. Det finnes mange mulige tiltak, men vi nevner to her: Lovfestet rett til laereplass kan bedre fullføringen av yrkesfaglig utdanning. Fleksibel skolestart og fleksible skoleforløp gjør at skolens oppstart og tempo er tilpasset barns ulike modenhet og utvikling. Vi tror dette kan bidra til å forebygge utenforskap, og dermed gi bedre helse. Det må riktignok en systematisk utprøving til før vi kan vite sikkert.
Ett av forskningsprosjektene våre knyttet til sosial ulikhet har handlet om gutter i skolen. Prosjektet har hatt to mål: 1) Å finne ut hvorfor gutter gjør det dårligere i skolen og 2) hvilke helsemessige konsekvenser det har.
Sandelson kontaktet oss før kommentaren hennes kom på trykk og ba om å få tilsendt forskningen. Det fikk hun naturligvis, sammen med lenke til opptak av et seminar hvor vi presenterte resultatene våre 16. mars i år. Vi spurte Sandelson per e-post om hun hadde lest materialet eller sett omtalen av det. Svaret var nei. Det er derfor ikke overraskende at kommentaren hennes inneholder flere feil. At man skulle dø av en treer i norsk er en påstand som utelukkende finnes i Sandelsons kommentar.
Kjønnsforskjeller i nasjonale prøver versus eksamen har vi omtalt tidligere. Til de av Aftenbladets lesere som ønsker mer informasjon om forskningsprosjektet vil vi anbefale å se opptak av seminaret på FHIs YouTube-kanal.