Risiko for tory-opprør i avstemning om Nord-Irland-avtale
LONDON: To tidligere britiske statsministre vil stemme nei til en ny Nord-Irland-avtale med EU. Statsminister Rishi Sunak må forberede seg på opprør i egne rekker.
I går ettermiddag var det klart for avstemning i Parlamentet om det såkalte Windsor-rammeverket. Ifølge Sunak åpner avtalen et nytt kapittel i forholdet mellom Storbritannia og EU, men på torybenken ulmer misnøyen.
Endringene gjelder den delen av brexitavtalen som omhandler Nord-Irland. Men hvor mange toryer som kommer til å si nei, er ikke klart. Avtalen er uansett ventet å få flertall ettersom opposisjonspartiet Labour har varslet at det sier ja til avtalen sammen med mange av toryene.
Johnson og Truss
For Sunak er det imidlertid viktig at opprøret i Det konservative partiet blir så lite som mulig. Hvis ikke risikerer han et nytt internt opprør om partiets EUpolitikk.
Blant dem som allerede har bestemt seg for å trosse Sunak, er to av Sunaks forgjengere, Boris Johnson og Liz Truss. Begge kunngjorde sitt standpunkt onsdag formiddag, få timer før avstemningen.
Ifølge Johnson er avtalen «uakseptabel» fordi den enten vil bety at Nord-Irland fortsetter å vaere fanget av EUs lovverk slik at kløften til resten av Storbritannia øker. Alternativt kommer hele Storbritannia til å bli hindret i å dra fordeler av brexit, argumenterer han.
Unionistene sier nei
Fra før av er det kjent at de åtte parlamentarikere fra det nordirske unionistpartiet DUP kommer til å stemme nei.
Sentralt i den nye avtalen står den såkalte Stormont-bremsen, som ifølge Sunak vil gi NordIrlands folkevalgte vetorett når det gjelder nye EU-reguleringer. Det er denne delen som skal stemmes over onsdag.
Men tirsdag konkluderte torygruppen European Research Group (ERG), som består av hardnakkede EU-motstandere, med at mekanismen er «praktisk talt ubrukelig». ERGs leder Mark Francois vil imidlertid ikke si hvordan medlemmene kommer til å stemme. Gruppen skulle holde et nytt møte onsdag formiddag.
Fri flyt?
Endringene i Nord-Irland-protokollen ble offentliggjort av Sunak og EU-kommisjonens president Ursula von de Leyen i slutten av februar.
Selv om Sunak har lovet at den åpner for fri flyt av varer i Irskesjøen, ble den møtt med skepsis i det nordirske unionistpartiet DUP. Mandag varslet partiet at det motsetter seg avtalen fordi den ikke løser alle problemene, men det erkjenner samtidig at endringene er til det bedre.
DUP har ikke anledning til å blokkere avtalen, men motstanden innebaerer trolig at partiet fortsatt vil nekte å delta i en ny samlingsregjering med republikanske Sinn Féin, selv om det snart er ett år siden valget der Sinn Féin tok en historisk seier. Partiet ønsker at Nord-Irland skal vaere en del av Irland, ikke Storbritannia.
Johnson på kollisjonskurs
Den britiske provinsens geografiske beliggenhet på samme øy som EU-landet Irland, har gjort det vanskelig å beholde fri flyt av varer i begge retninger.
Det var Boris Johnson som i 2020 signerte Nord-Irland-protokollen som en del av brexitavtalen. Men den skapte i realiteten tollbarrierer midt i Irskesjøen, og Johnson tok siden til orde for å vedta britiske lover som skulle trumfe avtalen med EU.
Det ble tatt saerdeles dårlig imot i EU, som truet med å ta saken til EU-domstolen.
EU-landene sier ja
Tirsdag sa EU-landene som ventet ja til det nye rammeverket. Både EU og Sunak har presentert avtalen som et gjennombrudd som åpner et nytt kapittel i forholdet mellom Storbritannia og EU.
Sunak har også signalisert at det ikke kommer på tale å reforhandle avtalen enda en gang.
– Dette er en god avtale, og vi oppfordrer alle parlamentarikerne til å støtte den, sier Sunaks talsmann.
Hvis avtalen blir vedtatt i Parlamentet, kan den bli formelt godkjent førstkommende fredag i et møte mellom Storbritannias utenriksminister James Cleverly og EU-kommisjonens visepresident Maros Sefcovic i London.