Fastlegenes tur til å få hjelp
ARBEIDSSITUASJON: Når fastlegen ikke klager, betyr det ikke at hen har det godt. Fastlegen skal ta imot klager, men får ikke selv lov å klage. Hen hjelper alltid de andre, uten selv å få hjelp av myndighetene.
Målet med dette innlegget er at fastlegens arbeidssituasjon blir bedre. Har ikke fastlegen det bra, kan hen ikke hjelpe de andre.
Jeg tror ikke folk flest vet om alle detaljene, utfordringene og dilemmaene fastlegene har i sitt arbeid. Myndighetene vet, men de tar ikke hensyn til dette.
De fleste tror at fastlegen har det veldig greit på jobb, dette stemmer overhodet ikke.
Mas om sykemelding
Den største utfordringen for en fastlege er mas om og bestilling av sykemelding. Fastlegen har daglig stort arbeidspress på grunn av mange pasienter på listen. Dermed må hen jobbe overtid for å kunne fullføre sine arbeidsoppgaver. Fastlegene er overarbeidet og har et gjennomsnitt på 56 timer i uken, mot en normaluke på 40 timer. Fastlegen har ikke et normalt familieliv og overtidsarbeidet er ulønnet.
Fastlegen har uendelig mye arbeid med Nav og legeerklaeringer. På grunn av dårlig kapasitet hos spesialisthelsetjenesten, saerlig psykiatriske helsetjenester, må fastlegen behandle de fleste pasientene selv, noe som kan føre til uforsvarlig faglig behandling.
Skal fastlegene få det bedre og kunne gi forsvarlig helsetjeneste, må pasientlistene reduseres, uten at legen taper økonomisk på dette. Fastlegen bør ikke ha flere enn 1000 innbyggere på listen sin, først da kan hen ha normal arbeidstid. Staten må da kompensere for inntektstapet dette fører til. Dette grepet vil gjøre jobben mer attraktiv blant unge leger.
Mye skatt, lav pensjon
Fastlegene er selvstendig naeringsdrivende og har ikke samme rettigheter som ansatte har på sykepengerettigheter og pensjon. De får også lav pensjon.
Min alderspensjon ved 67 år blir bare 277.347 kroner, etter 34 år som lege. Pensjonen står ikke i stil med hvor mye skatt fastlegen betaler hvert år.
Stortinget øker rammen og utregningen av basistilskuddet til fastlegene fra 1. mai 2023. Dette gjelder pasienter med ekstra stort behov for lege, og skal kunne øke inntekten til leger med mange slike pasienter med 20 prosent. Jeg tror ikke økningen vil bli så stor.
Vold og trusler
En tredje utfordring er at fastlegen ofte blir utsatt for fornaermelser og trusler, trusler om vold, når enkelte personer ikke får oppfylt sitt ønske om narkotiske stoffer, sykemeldinger, attester eller henvisninger til unødvendige undersøkelser. Politiet bistår ikke fastlegen i voldssaker på jobben. Staten og tilsynsmyndighetene krever at fastlegen skal akseptere dette som en del av jobben. Staten tar ikke trusler og vold mot fastlegen på alvor.
Den norske legeforening har lovet å bedre situasjonen i årevis, uten at noe er gjort. Jeg har tatt opp temaet med både Legeforeningen, departementet, Statsforvalteren og politiet, uten at noen av dem har reagert. Politiet tar ikke saken seriøst. Jeg ber om at staten tar ansvar for at fastlegen er trygg på sin jobb.
Det må få konsekvenser for pasienter som truer, fornaermer og utagerer mot en fastlege. Situasjonen er blitt uholdbar i situasjoner hvor mange bestiller sykemelding, arbeidsavklaringspenger og til og med uføretrygd. En del friske unge folk bestiller også parkeringstillatelse for funksjonshemmede for å få gratis parkering og for å slippe å betale bompenger.
Staten via tilsynsmyndigheter som fylkeslegene, krever at pasientenes ønske blir oppfylt hos fastlegen, uansett, noe som fører til misbruk av systemet. Dermed har pasienten alltid rett, og fastlegen blir den skyldige.
Tilsynsmyndighetene er kun opptatt av å åpne tilsynssaker mot fastlegen, ikke av å forbedre fastlegers arbeidssituasjon. Jeg tror de fleste fastleger innfrir pasientens ønsker kun for å unngå konflikter, problemer og konsekvensene av klager til tilsynsmyndighetene. De fleste klagene mot fastlegen oppstår fordi pasientene ikke får det de ønsker.
Tilsynsmyndighetene må vaere saklige, nøytrale og profesjonelle i behandling av de uendelig mange klagene mot fastlegen. Klager på sykefravaer, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon bør heller behandles hos Nav, i stedet for statlige tilsynsmyndigheter.
Kutt sykelønnen!
Fastlegen må få myndighet og autoritet til å praktisere sin rolle som behandler og sakkyndig, uten å vaere redd for å bli anklaget eller truet. Vi fastleger klarer ikke lenger å takle dette arbeidet med mas om og bestilling av sykemelding.
Staten må ta ansvar og finne en god løsning til dette problemet. Etter mitt syn er det beste å avkorte sykelønn til 60 prosent, bortsett fra for pasientene som har en alvorlig sykdom, eller som har vaert innlagt. Staten kan lage en diagnoseliste over hva som defineres som alvorlig sykdom. Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd bør også avkortes.
Skal fastlegeordningen reddes, må det tas seriøse grep for å løse disse utfordringene.
Sykelønnen bør avkortes til 60 prosent, unntatt for alvorlig sykdom eller etter sykehusinnleggelse.