Kan ikke forfulgte ateister bare tie stille?
LIVSSYN: Hvem tenker på og sympatiserer med forfulgte ateister i religiøse land? Kan ikke bare de som ikke tror på noen gud, tie stille?
Det står dårlig til med trosfriheten i verden. Mange opplever å bli forfulgt, utstøtt, trakassert og diskriminert som følge av å ikke ha samme tro som majoriteten og regimet i landet de bor i. Mennesker tvinges på flukt for trygt å kunne leve med sin tro.
I Norge kan vi heldigvis tro eller ikke tro på hva vi vil, uten at myndighetene blander seg. Vi verdsetter humanistiske verdier som demokrati, menneskerettigheter, likeverd og likestilling. Dermed er Norge langt framme når det gjelder å ta imot personer som søker beskyttelse mot harde sanksjoner for sin tro i hjemlandet sitt.
Ateister er saerlig utsatt
Det er imidlertid én forfulgt minoritet det virker å sitte litt lenger inne å sympatisere med. Å ikke ha en religion, kan vaere mindre «synlig», enn å bekjenne seg til en annen religion enn majoriteten. Det siste innebaerer gjerne ytre symboler og ritualer, for eksempel. Kan alle de som ikke tror på Gud bare la vaere å si det høyt, og slik unngå forfølgelse og andre sanksjoner?
Det er faktisk bare 4 prosent av verdens befolkning som lever i land med full tros- og livssynsfrihet. Det viser rapporten Freedom of Thought som utgis hvert år av vår paraplyorganisasjon Humanist International. Rapporten ser spesielt på behandlingen av ikke-troende over hele verden. De fleste forstår hvorfor det bryter med menneskerettighetene at man skal straffes for å tro, uansett hva man tror. Takk og pris. Tros- og livssynsfriheten er avgjørende for ethvert menneskes rett til å bestemme i eget liv. Men når det kommer til ikketroende, møter man plutselig ikke samme forståelse. Kan man ikke bare tie stille og holde tankene om at man ikke tror for seg selv?
Lovlig og systematisk diskriminering
Da har man kanskje ikke tatt helt innover seg hvordan disse lovene brukes systematisk som maktmidler for å innskrenke innbyggernes rettigheter. Freedom of Thought-rapporten viser at det å uttrykke at man ikke tror på Gud eller å forlate statsreligionen og dens tradisjonelle leveregler, er sett på som gode grunner for trakassering, diskriminering og utstøtelse i et overveldende flertall av verdens land. Det finnes lover som fratar spesielt ateister retten til statsborgerskap, ekteskap, offentlig utdanning, jobb i staten, eller bare det å uttrykke at man ikke tror på en gud. Disse lovene er saerlig effektive for autoritaere stater som ønsker å stilne sine «kritikere».
Og med kritikere snakker vi ikke om provokatører som brenner religiøse skrifter. Vi snakker om mennesker som opplever at statsreligionen og dens tilhørende leveregler ikke samsvarer med deres personlige overbevisning. I mange land er det å forlate religionen også kriminelt. I tillegg til sosial utstøtelse kan du bli både arrestert, mishandlet og drept. Om du forlater religionen til fordel for ateisme, kan du straffes med døden i 11 land. Med internett har det blitt lettere for myndighetene å følge med og kontrollere enkeltmenneskers personlige overbevisninger.
Rett til vaere seg selv
Vi er blitt kjent med noen av konsekvensene befolkningen opplever i land med radikale religiøse regimer, som Iran, Afghanistan og Pakistan. Ifølge Humanist International er det på verdensbasis et overveldende flertall av land som ikke respekterer dine rettigheter dersom du ikke er religiøs. Hele 70 prosent av verdens befolkning bor i land der liberale humanistiske verdier, som tros- og livssynsfriheten, står svakt.
23. mars markeres Ateistenes dag. Human-Etisk Forbund har de siste årene forsterket sin innsats for forfulgte ikke-troende, både i Norge og internasjonalt. Ingen skal bli bedt om å tie for sin egen frihet. Som humanister jobber vi for alle menneskers rett til å vaere seg selv og fylle sitt liv med mening, uansett hva vi tror eller ikke tror på.