Garanti: Her laerer du nytt om naturen naer deg
EN QUIZ FØRST: Hvor i Rogaland finner vi verdens lengste dyr? Svaret får du selvsagt her. Eller hvis du besøker den nye utstillingen på Stavanger museum.
Siste innspurt – selv om det aller meste er klart nå: Ulven fra Moi ligger i monteren sin, gaupen fra Jørpeland er på plass. Det samme er blekksprutene fra Hundvåg, dødninghodesvermeren som ble fanget på Kyllingstad i 1904, og den enda eldre svalestjerten som er hentet fram fra museumslageret på Åmøy.
Rudolf Svensen, avdelingsdirektør for natur ved Must (Museum Stavanger), er begeistret til stede mellom de minste insekter og de store pattedyrene. I dag åpner han og medarbeiderne hans den første nye naturutstillingen på mange tiår.
Naturen rundt oss
Navnet «Vår natur» røper temaet: den lokale naturen, slik vi finner den i fylket vårt – i skogen, i byen, i fjorden, i fjellet og i kulturlandskapet. Naert, med andre ord, men ikke nødvendigvis saerlig kjent.
Jo, både Aftenbladet og andre har fortalt om ulven som ble skutt i Moi i 2020. Mange har hørt om gaupen fra Jørpeland som ble avlivet samme år. Og jervetispen som tok seg inn i Rogaland i 2018, den første på 50 år. Her kan du se dem, sammen med bjørnen som står på to bein, klar til kamp.
Men de fire store rovdyrene er ikke alene på museet. Rundt dem er dyr som er så små at du ha mikroskop for å se dem skikkelig – og mikroskopet er selvsagt klar til bruk. Og masse midtimellom: Her er biller og sommerfugler og nattsvermere og andre insekter.
Her er viper og hubroer og munker og andre fugler. Og her er kutling og sjøkjeks og blåstål.
Haeh?
De tre siste er fra Svensens favorittområde – havet. I tillegg til å jobbe på museet, er han dykker. Så langt i år har han vaert under vann annenhver dag, på fritiden, men ofte glir jobb og hobby over i hverandre. Som når han forsker på kutlingen, en av våre vanligste fisker som finnes i et par tusen ulike arter verden over.
– Ikke akkurat en matfisk, eller?
– Nei, men den er mat for fisk som vi spiser.
Alt henger sammen
Akkurat dette er noe av museets mål med utstillingen: Vis sammenhenger, vis at våre forsøk på å forandre naturen får følger – og ikke alltid følgene vi ønsker.
Ta rovdyrpolitikken som et eksempel: De fire store, bjørn og ulv og jerv og gaupe, skal ikke finnes i fylket vårt. Det er bestemt. Det er altså livsfarlig for et slikt dyr å forville seg over grensen til Rogaland.
– Akkurat nå sliter de med for mange rever i Nordfylket, jegere oppfordres til å skyte rev. Men hvem er den beste revejegeren av alle? Gaupen, og den jobber 24 timer i døgnet, sier Svensen.
Altså: Når vi holder store rovdyr unna, blir de litt mindre rovdyrene mange.
– Mange liker ikke edderkopper, eller fluer. Her viser vi hvor nyttige de er. Visste du at fluene står for 60 prosent av pollineringen i fjellet? At de er mat for fuglene og helt nødvendige for nedbryting og resirkulering av døde dyr?
Bare se – og rør av og til
Sånn er utstillingen bygget opp: Vi inviteres til å se – av og til også til å røre. En hjort kan klappes på, det samme kan kobben og haren. Barna kan krype rundt på gulvet og kikke inn i små luker under montrene vi voksne bøyer oss over. Vi kan forsøke å designe naturen; hva vil skje hvis vi slipper gaupen inn i Rogaland? Gi ditt digitale svar, og se hva følgene blir.
Her vises også hvor viktig naturen er for oss mennesker på områder vi ikke tenker på til daglig. Limet fra rur, de små krepsdyrene som sitter fast i steiner og svaberg, brukes til å sy sammen sår. Eggleggeren til vepsen er viktig for kikkhullskirurgi.
– Og visste du at dyrelivet i og rundt Tsjernobyl er enormt rikt? Etter atomulykken flyttet folk bort, nå tar dyrene over. Derfor har vi lekt oss med hvordan det ville sett ut rundt Breiavatnet hvis menneskene ikke lenger bodde her.
Utstillingen er full av historier som fortelles og sammenhenger som formidles. Veggene og montrene og gulvene er fulle av sånt vi kanskje visste – og garantert en masse vi ikke ante.
Her blir altså spørsmålene besvart. Inkludert det vi åpnet denne artikkelen med: Hvor i Rogaland lever verdens lengste dyr?
Svaret er at det finnes mange steder, som i Vågen, midt i Stavanger.
– Jeg har sett kjempeslimormen mange ganger. Den kan bli 60 meter lang, men ligger vanligvis som et nøste, sier Svensen. Til sammenlikningen: Blåhvalen kan bli 30 meter.
To ting til når vi først møter et, for de fleste, nytt dyr: Kjempeslimormen har 20 øyne – og den skiller ut giften cyanid når den blir stresset.