Helsepersonell på strekk
LEDER: Knapphet på folk og tid øker risikoen for at feil skjer på norske sykehus. Det må tas på alvor.
Pasientskader utgjør opp mot 15 prosent av sykehusenes totale kostnader, mener OECD – organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. OECD-landene er en samling industriland der Norge er med, blant land vi kan sammenligne oss med.
Det er et høyt tall. I Norge har Riksrevisjonen påpekt det, Helsepersonellkommisjonen har påpekt det, og torsdag la Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenester, Ukom, fram sin rapport.
Alle skjønner at det alltid er en risiko for komplikasjoner under operasjoner og andre avanserte behandlinger på sykehusene. Men det er selvsagt viktig at det finnes gode systemer og rutiner internt for å laere av feil. Det sparer folk for smerter, ekstra skader, forlenget sykdom, og i de alvorligste tilfellene kan det spare liv.
Hvis dette skal fungere, må disse systemene oppleves som viktige for laering, ikke som å angi en kollega, eller bare å sende noe inn i en statistikk. Ukom peker blant annet på at sykehusene må gjøre det tydeligere hva som skal og hva som ikke skal meldes internt, og at lederne må sørge for at det kjennes trygt for folk å melde fra, og følge opp så det gir mening å melde.
Men når noe går galt, skyldes det svaert ofte ressursknapphet og tidspress. «Samtidighetskonflikter og mangel på tid og personell er en viktig grunn til at uønskede hendelser oppstår», skriver Ukom.
De skriver at i en intern revisjonsrapport i Helse Vest, der 310 ansatte er intervjuet, sier 85 prosent av dem at de ikke har tid til å melde avvik.
Det er en negativ spiral. At det er for få folk og dermed for liten tid til alle oppgaver, øker risikoen for at pasientskader kan oppstå. Personalet opplever at de ikke har tid til å melde hendelsen, og ledere har ikke tid eller ressurser til å behandle meldinger og iverksette tiltak.
Det er det alvorligste som kommer fram i rapporten. Likevel når ikke det opp når Ukom til slutt skal gi råd til Helse- og omsorgsdepartementet om hva som bør gjøres, for å få uønskede pasienthendelser ned, og laeringen opp.
Noen av rådene vil tvert imot legge beslag på enda mer av tid og ressurser. Som å øke forbedringskompetansen ute i avdelingene, tilby utdanning til ledere, og sørge for at ledere for store avdelinger ikke samtidig jobber klinisk.
Det er alvorlig at interne melde-fra-rutiner ikke synes gode nok i praksis på norske sykehus. Det er ganske håpløst at de som undersøker slikt, ikke tar den viktigste grunnen til det alvorlig.
Det er en negativ spiral.