Lading av Teslen-bil

DRØSET: Det va von Winckelhumpen så kom inn på det, her en kveld så an va innom i døren, for det at an hadde vert nede ved Stokkenvannet, det lille, å tisst med kongepoddelen Frederic, den hjernedøde kjøteren.

Å da sa an det, atte an hadde tenkt igjennom det problemet, atte selv om atte an hadde fått seg en sånnen Teslen-bil så går på eletrisitet, så va der mer an konne gjørr for å ble enda mere miljøvennlige.

Det så va løsningen hans denne gangen, va å sedde opp solcellepaneler på taget av garasjen, sånn at an konne lade bilen med strøm ifra solen. Men an ble nødde til å få seg nye garasje for å få et tag så vendte imod syd, for ellers va der jo ikke så masse vits i disse solcellepanelene.

Resoltatet ble atte von Winckelhumpen sine måtte rive garasjen å sedde opp en nye, sånn atte de fikk an den riktige veien i forhold til solen, å i anleggsperioden ble von Winckelhumpen nødde til å lade bilen på en hortiglader nedi byen, så forresten ikke e spesielt hortige. Hva gir du meg?

Å da kjørte an ned på Jorenholmen en gang å to i ugen, å så oppdagte an en pobb nedi gaden, å da konne an drøye ventetiden med en liden øll å portvin der, men da konne an ikke kjøre hjem når bilen

Selv sidde je helst på

hadde fått strøm på seg, så an måtte ringe til polakken dis, så forresten ikke e forriktige polakk, for det at an komme fra borti Baltikom, å så måtte han ta en drosje ned til byen å hente både von Winckelhumpen å Teslen-bilen så begge hadde fyld opp tanken, for å kjøre de hjem igjen.

Dette gjentog seg flere uger i strekk, å det konne jo ikke gå i lengden.

Når den nye garasjen endelig va ferdige, med alle de udfordringene det hadde ført til for lommebogen å leveren til von Winckelhumpen, sto an på langs med gaden, sånn atte det va umulig å kjøre inn i an. Men an har mange fine solcellepaneler på taget.

Selv sidde je helst på, når je e ude å bile. For på den måden kan je ha meg en liden jinn.