Testen påviste at Egil (69) hadde kreft. Nå dropper SUS den – og sparer 6,5 millioner
SUS: Stavanger universitetssjukehus må spare penger. Nå stanser de bruken av blodprøven som bidro til å gi Egil Stangeland (69) riktig diagnose og rask hjelp da han ble rammet av prostatakreft i 2020.
– Veldig fortvilende. Det var denne testen som avslørte min prostatakreft i 2020, og den har bidratt til å gi både pasienter og fastleger større trygghet og raskere behandling, sier Egil Stangeland.
69-åringen er leder i Prostatakreftforeningen (Profo) i SørRogaland og ble behandlet for aggressiv kreft fram til februar i år.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen i Norge, og rammer om lag 5000 menn hvert år. I 2021 døde 895 menn av denne kreftformen.
– Etter min mening er det et kjempeframskritt at SUS har tatt i bruk Stockholm3. Den kan bidra til å redde liv, og da er det ikke verdt å droppe den for å spare noen millioner, sier Stangeland.
Både han og Profo er bekymret for at tilbudet til innbyggerne i Rogaland blir dårligere når Stavanger universitetssjukehus (SUS) avvikler Stockholm3-testen etter snaut seks år.
Sør-Rogaland var i 2017 den første regionen i verden som innførte testen, og SUS var fram til mars alene i Norge om å tilby den. Målet har vaert å finne en sikrere og bedre måte å diagnostisere prostatakreft.
Blodprøvene har siden den gang blitt tatt hos fastlegene. Deretter har de blitt sendt til SUS som i sin tur har sendt dem videre til Karolinska institutet i Sverige for analyse. Nå er det imidlertid slutt.
Må prioritere
I den årlige sykehustalen 17. januar ba helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) helseregionene om å se på hva de kan gjøre mindre av. Hun uttalte også at gode prioriteringer gir bedre handlingsrom når budsjettene er stramme.
– Det er ikke slik at mer behandling alltid er best. Helseforetakene skal gå kritisk gjennom laboratorie- og røntgentjenester. De skal også se på om det er behandlinger som har dårlig nytteeffekt, og vurdere hvilke behandlingsmetoder som kan utfases, sa Kjerkol.
Det fikk flere til å reagere. Likevel er SUS-ledelsen, nøyaktig som statsråden bestilte, i gang med å se på hva Helse Stavanger kan prioritere bort.
Noe av det første som ryker er altså Stockholm3-testen. I saken om prioriteringer og økonomiske konsekvenser, som ble behandlet av styret tirsdag, blir avviklingen omtalt slik:
«Stockholm3 (blodprøvemarkører for prostatakreft) har vaert i bruk siden 2017 ved Helse Stavanger. Fastleger har kunnet rekvirere denne og utgiftene har blitt fakturert foretaket.
Disse markørene er ikke i bruk i rutine hos andre foretak. Prøven ble avviklet i begynnelsen av mars etter dialog med fagmiljøene. Dette vil spare Helse Stavanger for ca. 6,5 millioner kroner i 2023 dersom forbruket var på 2022-nivå.»
Bestemt av ledelsen
– Vi venter på at Nye Metoder skal avgjøre om dette er en prøve som skal innføres nasjonalt. I
mellomtiden har ledelsen valgt å avvikle bruken av testen, sier fagdirektør Erna Harboe ved SUS.
– I hvilken grad har fagmiljøene fått medvirke til beslutningen?
– Vi har informert urologer, laboratoriemiljøet og fastleger. Avgjørelsen er tatt av ledelsen.
– Hva er bakgrunnen for avgjørelsen?
– Kostnadene ved bruk av Stockholm3-testen ble i all hovedsak dekket av prosjektmidler. Da forskningsprosjektet var over i 2021 måtte Helse Stavanger selv dekke fortsatt bruk av testen i påvente av nasjonal godkjenning. Så lenge en slik godkjenning ikke er gitt, er det heller ikke etablert noen refusjonsordning for bruk av testen. Sykehuset må derfor dekke kostnadene ved bruk av Stockholm3 av eget budsjett, sier Harboe, og legger til:
– Vi er i en svaert krevende økonomisk situasjon, og helseministeren har pålagt oss å spare penger. Hun har dessuten pekt konkret på kostnader knyttet til laboratorieprøver og MR som noe av det som bør reduseres. Dette betyr at vi i vår region fortsetter diagnostikk av prostatakreft etter de vanlige nasjonale retningslinjene.
Lever i uvisshet
SUS går dermed tilbake til å benytte den «gamle» PSA-blodprøven
(prostataspesifikt antigen), som har vaert i bruk ved alle norske helseforetak siden 1990tallet.
Det får Egil Stangeland fra Sandnes og foreningen Profo til å reagere. Selv vet han fortsatt ikke om han vil bli helt frisk.
– Det er tragisk at de vil spare på kreftomsorgen. Jeg er akkurat ferdig med behandlingen for min sykdom. Nå håper jeg at legene har klart å kurere kreften. Enn så lenge må jeg leve med usikkerheten, som så mange andre, sier Stangeland.
Han påpeker at sjansene for å overleve prostatakreft er større jo tidligere pasientene kommer til behandling.
Det samme sa også overlege Svein Reidar Kjosaavik da Aftenbladet skrev om Stockholm3-testen i 2019. Han har ledet forskningsprosjektet på SUS.
– Problemet med den gamle PSA-testen er at den kan vise normale verdier selv om pasienten har kreft. Det betyr at mange går under radaren. Motsatt kan den også vise forhøyede verdier uten at pasienten er syk. Det medfører usikkerhet, frykt og mange unødige undersøkelser fordi denne testen ikke skiller mellom snille og aggressive kreftvarianter, sa Kjosavik i 2019.
Tydelig anbefaling
Han vil ikke kommentere den ferske beslutningen om å avvikle Stockholm3, men skriver følgende i sin anbefaling til Nye Metoder fra mars 2021 om å gjøre testen til en nasjonal metode.
«En overgang fra PSA til Stockholm3 reduserer risikoen for pasientene, spesielt på grunn av redusert antall biopsier og komplikasjoner forbundet med unødvendig utredning».
I sin vurdering konkluderer Kjosavik videre med at Stockholm3 er mer sensitiv og spesifikk enn PSA, og at den kan bidra til en reduksjon i uønskede kostnader og kapasitetsutfordringer som gjelder MR, urologisk utredning, analyse av biopsier og behandling av blodforgiftninger etter biopsi.
Han lister deretter opp følgende forventede effekter av å ta i bruk Stockholm3 som nasjonal metode:
Bedre diagnostisering av menn med behandlingskrevende prostatakreft.
Redusert behov for utredning av menn for mulig prostatakreft.
Bedre helseøkonomi fordi faerre trenger utredning.
– For oss som har tatt testen i bruk oppleves det uetisk å gå tilbake til PSA. Vi mener derfor at prøven bør godkjennes for bruk på nasjonalt nivå, avslutter Kjosavik i anbefalingen fra 2021.