Milliardinvestering i laks på land i Årdal
ÅRDAL: – Denne utbyggingen til 1,1 milliarder kroner hadde ikke blitt satt i gang, hvis vi visste hva som kom til å skje, sier brødreduoen Nils og Roger Viga om det banebrytende oppdrettsanlegget som er i ferd med å reise seg på land i Årdal.
Årdalselva renner stille mot fjorden. Rett ved elvebredden heiser en stor, gul byggekrane på plass en betongsøyle.
Dette er en del av ryggraden til nye fabrikkbygg som etter hvert skal bli 20.000 kvadratmeter – tilsvarende tre fotballbaner.
Dette er en av de største private investeringene som pågår på fastlandet i Rogaland, sier brødrene Nils og Roger Viga.
De leder en voldsom satsing på landbasert lakseoppdrett og er i gang med sitt andre anlegg. Denne gangen i Årdal, kjent for å ha verdens beste sand. Sanden er brukt i de fleste betongplattformer i Nordsjøen, og er referansesand for Kontrollrådet for betongprodukter.
Nå er det kommet det en ny naering til sandbygda. Årdal Aqua starter produksjon i 2024.
Det landbaserte oppdrettsanlegget eies av Viga-familiens selskap Vest Havbruk sammen med oppdrettsgiganten Grieg Seafood og den Stavanger-baserte investorgruppen Omfar.
Planen er å bygge lakseslakteri og muligens også et settefiskanlegg. Da vil Årdal Aqua – på ett og samme sted – kunne ta laksen hele veien fra rogn til middagsbordet.
Ut i verden med konseptet?
Viga-brødrene har allerede lang erfaring i denne ferske businessen. De startet Tytlandsvik Aqua i 2019 sammen med Grieg Seafood og Bremnes Seashore. Innen 2026 skal denne laksefabrikken ha totalt seks haller og produsere 10.000 tonn laks per år. Total investering: 1,3 milliarder kroner.
I Tytlandsvik lever fisken fra den er 100 gram til rundt 1 kilo. Deretter vokser den 9 måneder i sjø til den er 5–6 kilo og slakteklar. Fordelen er at laksefabrikken halverer tiden laksen er i sjøen – og reduserer faren for lakse–
lus, smitte og rømninger.
I Årdal Aqua tar brødrene det ett skritt videre. Fullt utbygd vil denne fabrikken produsere 15.000 tonn per år.
– Vi skal prøve ut årsproduksjon av opp mot 1500 tonn matfisk på land. I første omgang vil denne fisken bli slaktet hos Stjernelaks på Sjernarøy, men sannsynligvis bygger vi vårt eget lakseslakteri hvis det viser seg at matfiskproduksjon på land er fornuftig. Hvis dette konseptet fungerer her, går vi ut i verden med det.
– Vi vurderer også eget settefiskanlegg og biogassanlegg, sier brødreduoen, som gjerne skulle hatt en hydrogenfabrikk på nabotomta for å få tilgang til oksygen.
Ville blitt stoppet
Utbyggingen i Årdal startet i august 2022.
Stangeland Maskin står for grunnarbeidet.
Kruse Smith Entreprenør, som nå er oppkjøpt av Backegruppen, har bygg og betong. Billund Aquaculture leverer teknologien som resirkulerer 99 prosent av vannet og renser fiskens skit.
EB Marine legger rør i sjø. Byggingen var så vidt kommet i gang da regjeringen sjokkerte havbruksnaeringen med forslaget om grunnrenteskatt. Det er kommet inn rundt 400 høringssvar om lakseskatten. Nesten alle kritiserer regjeringens forslag og hevder at det vil hindre vekst og utvikling. Naeringen har vilje til å betale mer skatt, men mener at for eksempel en grunnrentemodell som på Faerøyene og Island vil vaere bedre.
– Kontrakter var underskrevet. Hvis vi ikke allerede hadde vaert i gang, ville dette prosjektet blitt stoppet. Utbygging av de siste to hallene på Tytlandsvik Aqua er satt på hold i påvente av grunnrenteskatten. Rammevilkårene til havbruksnaeringen er blitt svaert usikre. Så mye mer vil vi ikke si før Stortinget har gjort vedtak. Vi håper det blir en grei løsning til slutt, sier Nils og Roger Viga.
De to første produksjonshallene i Årdal med kapasitet til 6000 tonn blir ferdige i september 2024. Deretter fortsetter utbyggingen til ti haller står ferdig i 2030.
– I Tytlandsvik bygde vi trinn for trinn, men i Årdal stoler vi på erfaringen og kjører på. Det er ikke plankekjøring, men vi får det jo til.
Laksefabrikken i Årdal vil bruke cirka 30 GWh (30 millioner kilowattimer) per år. Mesteparten av strømforbruket går med til å pumpe vann rundt i prosessanlegget. Når fisken skal til sjø, vil den bli pumpet 900 meter gjennom en ledning ned til Årdalsfjorden hvor Hjelmeland kommune bygger ny industrikai, som vil bli brukt til å frakte fisken med brønnbåt til sjøanlegg.
– Hvis kommunene legger til rette naeringsområder med tilgang til strøm, vei og kai, så vil industrietableringene komme. Mangel på strøm er et gigantproblem langs kysten, men vi har tilgang på 14 megawatt strøm fra Lyse. Vi bruker cirka 5 kilowattimer per kilo som produseres.
– Håper dere har fastprisavtale?
– Nei, men vi holder på. Når prisen kommer ned i 50–55 øre per kilowattime, binder vi den på 10 år. Det er høye finanskostnader og avskrivninger i starten, men selve kostnaden med å drive landbasert er ikke så stor, sier brødrene Nils og Roger Viga, som også jobber med planer om landbasert oppdrett i Sauda og Sirevåg.
Grieg Seafood er et av selskapene som har satt alle nye investeringer som kan bli rammet av lakseskatten på vent.
– Det er bekymringsfullt at så mange landbasert anlegg er lagt på is etter skatteforslaget og at utviklingen slakkes ned. Derfor er dette prosjektet i Årdal ekstra viktig, sier Bjarne Hald i Billund Aquaculture.