Har ikke jenter lov til å vaere flinke på skolen?

SKOLE: Det diskuteres med jevne mellomrom forskjellen mellom gutter og jenters skoleprestasjoner. Dette bekymrer foreldre, laerere og forskere såpass mye at mantraet gjentas til det kjedsommelige uten at nevneverdig ny kunnskap bringes til torgs.

Mitt spørsmål er derfor: er det slik at jentene skal be om unnskyldning for at de er flinke på skolen? At de har ambisjoner og er sterke på planmessighet og struktur?

Ligger ikke noe av forklaringen i gutters og jenters ulike modningsnivåer, ikke bare mellom kjønnene, men også mellom hvert individ guttene imellom? Jeg hørte første gang på 80 – tallet en psykolog si at avstanden mellom gutters kognitive evner var langt mer variable enn blant jentene, hvor disse var jevnere fordelt. Senere har jeg funnet mye forskning som sier det samme. Dette blir imidlertid aldri satt ord på av en eller annen grunn, enda jeg er sikker på at de fleste fagfolk og andre er fullt klar over dette. I stedet er det jentene som «får skylda» fordi skolen er tilrettelagt på jenters premisser, mer enn guttenes hevdes det.

Hva med å vente et år?

Hvordan kan det da ha seg at hele skolevesenet har vaert tuftet på stillesitting, ro, høre etter, ta imot beskjeder, fullføre oppgaver siden tidenes morgen, uten at noen ble hysteriske av den grunn? Det er jo ikke noe nytt fenomen. Det som er nytt er tiden vi lever i, hvor det å laere barna struktur og planmessighet har falt ut til fordel for egenrådighet, opposisjon og manglende respekt for laereren, med påfølgende uro i klassene.

Det kreves å se den enkelte elevs ressurser og spisskompetanse og dette er en viktig oppgave for enhver laerer. Det er bare det at samtidig med kravet om dette forlanges det at alle skal støpes i samme A 4- forma. Hvordan blir da laererens mulighet til å se den enkelte?

Er det ikke også en sammenheng mellom den fatale 6 -års reformen fra 1997 og frafall i videregående skole? Dette rammer i saerdeleshet guttene mer enn jentene all den tid noen av dem allerede er senere modne enn jentene, og kanskje i tillegg er født sent på året. En trenger vel ikke vaere rakettforsker for å se sammenhengen?

Hvorfor ikke gjøre som i Sverige og Danmark der barn av ulike grunner venter et år med første skoledag? Det er vel ikke verdens undergang, men tvert imot et forebyggende tiltak for å hindre frafall senere? Jentenes emosjonelle fordel fremfor guttene gjør at sistnevnte kan få lengre utløp for deres motoriske ferdigheter og behov.

Samme mønster år etter år

Jeg har selv vaert skoleelev, har barn og barnebarn og det samme mønsteret har gjentatt seg i tre generasjoner. Stor avstand mellom de sterke og de svakeste guttene, og da er det ikke fysisk styrke det er snakk om. Det er også variabler mellom jenters prestasjoner, selvfølgelig er det det, men de er nok likevel mindre uttalte enn hos guttene. Dette var bare noen refleksjoner og ikke ment for å generalisere.

Alle vet at barn og ungdom er ulike, modnes ulikt og ikke minst har ulik personlighet, det er ikke det dette handler om. Jeg har bare sett meg lei på at både laerere og jentene i skolesystemet skal ta støyten for guttenes utfordringer.

Kan en ikke bare innse fakta og slutte med denne stadige sammenligningen i skoleprestasjoner? I verste fall kan dette føre til en slags selvoppfyllende profeti hos umotiverte gutter: «Ja ja, det er jo opplest og vedtatt at jenter presterer bedre enn oss gutter, så jeg trenger kanskje ikke ta det så nøye?» Jeg heier på både guttene og jentene i skolen, men ikke for å sette dem opp mot hverandre.