På Varatun DPS fikk jeg omsider den hjelpen jeg trengte
SANDNES DPS: Psykisk helsehjelp har prioritet, sier politikerne. Nedleggelse av en DPSpost i Sandnes sier det motsatte.
Onsdag 15. mars fikk pasienter og personalet beskjed om at Sandnes distriktspsykiatriske senter (DPS), avd. Varatun, står i fare for nedleggelse. SUS har vedtatt at én av to sengeposter vil legges ned 1. mai, og at den andre trolig vil bli lagt ned i løpet av våren 2023.
Begrunnelsen for nedleggelsen er mangel på overleger, spesialister og psykologer. Om de ikke får skaffet en overlege i løpet av mars måned, vil hele stedet bli lagt ned.
Vi har fra politikerne fått høre at psykisk helsehjelp har prioritet. Jeg har trodd på dette politiske budskapet og hatt tillit til det. Når dette så skjer, svekkes tilliten. Det er direkte motsatt av hva som blir sagt.
Endelig var det noen
Å få en slik beskjed med en tidsfrist om å løse problemet innen to og en halv uke, er jeg svaert kritisk til. Jeg var pasient der på fjerde uke, og selv ble jeg helt slått i bakken da det hendte. Det opplevdes surrealistisk. Jeg forstod, og forstår ikke, hvordan de kan legge ned noe som fungerer så godt.
I løpet av de fem siste årene har jeg mottatt behandling for psykiske utfordringer, men det er først nå jeg opplever å ha fått den hjelpen jeg trenger. På Varatun har jeg blitt sett, jeg har opplevd at personalet har tatt seg tid til meg og hjulpet meg på på en grundig måte.
Tidligere har jeg stadig møtt på nye ansikter og kjent meg som en kasteball i et stort sykehussystem.
I pressemeldingen blir det understreket at en nedleggelse ikke vil gå utover pasientene. Det er opplagt feil. Det er ikke systemet som gjør jobben, det er menneskene som arbeider her.
Det essensielle ved en behandling som denne er forutsigbarhet, langsiktighet og trygghet. Trygghet er det vi mennesker trenger. Tanken på at mennesker som trenger dette tilbudet i fremtiden, står i fare for ikke å få det, er hjerteskjaerende.
Det blir gjort friske ting her
Både behandlere og miljøterapeuter på DPS på Varatun står på og bruker alle krefter de har på å hjelpe oss pasienter. De tar seg tid til å bli kjent med oss og finne ut hva de kan gjøre for hver enkelt. De er omsorgsfulle og oppmerksomme. På samme tid som man blir ivaretatt, laerer man mye og får fylt opp verktøykassen sin.
På Varatun er det en rekke opplegg som hjelper pasienter med å holde på de hverdagslige tingene. Blant annet fellesturer, kognitive grupper, yoga, trening, en fellesstue hvor man kan se på tv, og gjerne med et strikketøy eller kryssord i hånda. I fellesstuen er det også fine samtaler om hverdagslige temaer.
I tillegg har de et hobbyrom med stort utvalg av spill, perlesaker, male og tegnesaker, puslespill og lignende.
Det blir gjort friske ting her, og det å gjøre friske ting er vesentlig for at man skal få det bedre. Vi som pasienter blir oppfordret til å gjøre dette, og holde fast på det hverdagslige. Fokuset her er å få oss til å leve et godt liv med utfordringene våre.
For noen er det å sette seg i ut i fellesstuen vanskelig i seg selv, men man kan se at pasienter blir tryggere og deltar. Jeg har selv utfordret meg, og i den perioden jeg har vaert her, har det skjedd store endringer. For fem uker siden ville det for eksempel vaert utenkelig at jeg kunne sette meg ned og åpne en bok og lese. Nå sitter jeg med en bok om antikken i fanget.
En annen ting som gjør dette stedet så flott, er det gode arbeidsmiljøet. Mange har jobbet her lenge, fra 20 år og helt opp til 40 år. Det sier noe om arbeidsplassen, og det merkes godt for meg som pasient. Bare det å høre latter om morgenen og oppleve at man står opp til en god stemning, er til stor hjelp for pasienter som er sårbare og står i vanskelige situasjoner.
Kan stå opp for meg selv nå
Da nyheten om nedleggelses kom, var jeg i ferd med å bli skrevet ut etter fire uker. Forandringen jeg har opplevd på disse ukene, og som mine foreldre og familie har sett, er veldig stor.
Jeg valgte – etter mange overveininger, og med støtte fra familie og Varatun DPS – å gå til pressen med bekymringene mine.
For meg er det viktig å si at for fire uker siden ville jeg ikke vaert i stand til å gjøre dette. Ikke i det hele tatt. Nå kan jeg – på grunn av hjelpen jeg har fått, en hjelp som skal sette meg i stand til å leve et godt liv med min bipolare lidelse – gjøre dette. Jeg kan stå opp for meg selv og for andre i min situasjon nå. Takket vaere Varatun.
Jeg kan stå opp for meg selv og for andre nå. Takket vaere Varatun.