Oljå på museum. Arkeologisk museum
UTSTILLING: En gang i framtiden havner kanskje restene fra oljeindustrien på et arkeologisk museum. Eller allerede lørdag.
Noe av det første du ser i den nye utstillingen på Arkeologisk museum i Stavanger, er en sjakkel. Den er rødmalt, stammer fra oljeindustrien og er koblet med noe som ser eldgammelt ut. Steinalderen møter oljå? På ett vis, ja. Men også ikke. Det grågule er slett ikke et arkeologisk funn fra noe en avansert steinalderfyr hogget ut.
Dette er kunst. Et forsøk på å tenke seg hvordan oljeindustrien ville sett ut på et arkeologisk museum en gang i framtiden.
– Nåtiden sett med framtidens øyne, sier kunstneren selv, Arild Våge Berge som står bak «Technological Twilights». – Teknologisk skumring?
– Ja, men litt mer tvetydig enn den skumringen som er på vei mot mørket. Jeg er mer på jakt etter et vippepunktet der vi ikke vet om det blir lysere eller mørkere.
Avfall fra oljå
Dette handler altså om oljeindustrien. Verkene tar utgangspunkt i materialer funnet på avfallsplasser etter oljå. Så kobles de gjerne med noe som er gammelt, eller ser gammelt ut.
Ta sjakkelen igjen: Den grågule delen er laget av sedimenter fra
Ekofiskfeltet, tørket leire. Forbindelsen mellom dem, altså bolten eller splinten, er et sammenrullet aksjebrev. Saga Petroleum, 1980, pålydende 60 kroner.
Berges prosjekt er ikke noe angrep på oljeindustrien, ingen klimaaksjonisme. Her er mer poesi enn politikk. Målet er å skape ettertanke, eller det kunstneren kaller en forhandling mellom industri og kunst, samtiden og framtidens historiske blikk.
– Vi står i en brytningstid, oljeindustriens framtid er usikker, klimaspørsmål ligger alltid under.
Ikke svart-hvitt
Berge ønsker ikke å gjøre diskusjon for enkel, for svart-hvit. Industrien og kompetansen kan vaere viktig når nye naeringer skal skapes og vokse. Og det er helt feil å tro at vi kan stille oss utenfor og ikke forholde oss til naeringen og rikdommen den har skapt.
Tidligere har Berge jobbet kunstnerisk med vannkraft som tema. Hans far er ingeniør i den bransjen, flere slektninger i Stavanger-området jobber i oljå. Selv har han ingen tilknytning til oljeindustrien, men takker både oljearbeidere, bransjen, forskere og ulike institusjoner for velvilje i forbindelse med «Technological Twilights»-prosjektet.
Mer kunst ved arkeologien
Dette er den tredje kunstutstillingen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger på et drøyt halvår. Først ut var Eli Gladers videoer fra Aserbajdsjans Nasjonalmuseum for kunst. Dernest Tanja Thorjussens tegninger i «Eden and Everything After».
– Håpet er at kunstnerne ser på våre samlinger med et nytt blikk, og derfor aktualiserer dem og skaper refleksjon, sier Iselin Grayston som er avdelingsleder for formidling.
Kurator og professor Kristin Armstrong Oma følger opp:
– Dette er jo vår samtids bidrag til framtidens kulturarv, som kan havne i et arkeologisk museum. Utgangspunktet for kunsten er avfall, og mye av det arkeologene finner, er jo også avfall. Strengt tatt bryter denne utstillingen ut av den perioden vi har ansvar for, fra siste store istid for 10–12.000 år siden og fram til 1500-tallet. Oljen har jo en eldre historie enn dette – og en nyere. Slik åpner denne utstillingen for en enda større sammenheng.
Utstillingen åpner lørdag.
Søstre:
Søstre (Loyal Blood)
Bergensbandet Søstre (hvor alle er fra Stavanger) er ute med sin første plate. Ifølge seg selv lar bandet seg prege av svart magi, fortid, fremtid, det psykedeliske og det progressive. Det leder til denne platen som de beskriver som et sanse-angrep av eksistensiell nihilisme.
Vi får se, da, vettu.
Tilbake til virkeligheten starter platen «Søstre», av bandet Søstre med sporet «Søstre». Vokalen minner om gammel Kvelertak og lyden skaper assosiasjoner til norske grupper som Darkthrone og Satyricon.