Dette har du hørt bedre før
PLATE: Rollen som Kvelertak er allerede besatt – av Kvelertak. Søstre gir ikke Stavanger-bandet noe konkurranse inntil videre.
På andre spor er oppskriften klar. Legg deg så naer hard rock som du klarer uten å virke klisjé. Jeg er imidlertid usikker på om «Jernskogmøy» klarer det. Låten er for all del god, men den passerer øregangene like fort som den kommer inn, uten å etterlate de største inntrykk.
«Jeg vil også spille i Kvelertak», burde fjerde spor bli kalt. Søstre har gått for det langt mindre beskrivende «Ensomt rite». Vokalist Christian Torkelsen må vaere tidligere Kvelertakvokalist Erlend Hjelviks bortkomne bror. Igjen utsettes vi for god rock, uten at det støper seg i hjernebarken på meg.
På femte spor girer Stavangerbergenserne (for et forferdelig ord) opp, og gir oss ordentlig kvalitet. «Hagen er i skyggen» er en ordentlig nesestyver. De iskalde riffene og den atmosfaeriske lyden viser at Søstre ikke er her for å leke.
Anmelderen kommer imidlertid fort ned på jorden igjen. «Psykonaut» er en på grensen til kjedelig låt, med i overkant oppbrukte grep. Man kan bli eksistensiell nihilist av mindre.
Søstre slipper ikke Kvelertakinspirasjonen. «Flokken» er nok en låt som kunne passet inn på Stavanger-bandets første utgivelser. Dette er en av platens bestenoteringer.
Tja. Søstre har klart å lage 43 forholdsvis gode minutter med musikk, men dette har du hørt bedre andre steder. Det fester seg ingen sted. Sansene mine føler seg på ingen måte angrepet, men til gjengjeld føler jeg meg nokså nihilistisk etterpå. Det er lite nytt å spore, og dermed kan man ikke kalle debutalbumet for noe annet en grei black n’ roll-plate.
Ikke noe mer eller mindre.
Beste spor: «Hagen er i skyggen» og «Flokken»