Moral og politikk
GJESTEKOMMENTAR: Av og til dukker det opp teorier som umiddelbart gir mening og systematiserer fordommene. Moral Foundation Theory er en slik.
Polariseringen i samfunnet blir stadig mer tydelig. En venstreorientert, urban, velutdannet og progressiv «elite» står mot en mer høyrekonservativ, rural, tradisjonell gruppe av «folk flest». I USA antar denne konflikten nesten borgerkrigslignende tilstander, men man finner den i alle vestlige samfunn. Kan konflikten bunne i ulikt syn på moral? At man oppfatter motparten som mindre moralsk, og at det er derfor det blir så betent?
Moralske intuisjoner
Ja, hevder den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidt i boka «The Righteous Mind: Why Good People are Divided by Politics and Religion (2012)». Her presenterer han den såkalte Moral Foundation Theory (teori om moralsk grunnlag), som han utviklet sammen med andre amerikanske sosialpsykologer på 2000-tallet.
Gjennom analyser av store sett med spørreundersøkelser kom Haidt fram til at det fins et spekter av ulike «moralske intuisjoner», og de henger nøye sammen med politisk og religiøst ståsted. Den progressive venstresiden («liberals») og den konservative høyresiden legger simpelthen ulike moralske prinsipper til grunn.
Teorien bygger på at moralske vurderinger er en magefølelse, en «intuisjon». Det er ikke slik at man tenker seg fram til hva som er rett og galt, man bare vet det, så kommer man opp med rasjonelle argumenter for å bygge oppunder det. Moralen ligger altså dypt i psyken og er delvis medfødt, men også kulturelt betinget.
Hva med Norge?
Nå er Moral Foundation Theory for første gang anvendt på norsk politikk. Historiker Johannes Due Enstad og statsviter Henning Finseraas publiserte nylig artikkelen «Moralske intuisjoner og politiske orienteringer blant norske velgere», og resultatene er til forveksling like de amerikanske. Her til lands er det SVog Frp-velgere som tydeligst viser ytterkantene i moralske vurderinger.
Enstad og Finseraas anvender fem «moralske intuisjoner» i sin undersøkelse. To av dem er universelle, som alle er enige om på tvers av politiske skillelinjer: 1) omsorg, man skal ikke påføre andre skade og 2) rettferdighet, alle skal behandles likt.
Så langt er alt vel. Problemet er de tre neste: 3) lojalitet mot sin gruppe, 4) respekt for autoritet, tradisjoner og hierarker og 5) oppfatningen av at noe er «rent» eller hellig, at visse handlinger er tabu, brudd på «naturens orden», ofte knyttet til seksualitet og kropp.
Jo mer på den konservative høyresiden man befinner seg, desto viktigere er disse tre siste. Og de er en del av tradisjonell moral over hele verden. Man kaller dem ofte «bindende», fordi de handler om verdier som binder sammen en gruppe.
Renset moral
Poenget – som unektelig er tankevekkende – er at konservativ moral bygger på flere premisser enn den progressive. Venstreorienterte er svaert opptatt av omsorg og rettferdighet, men bryr seg lite om lojalitet, autoritet og hellighet. Mens høyreorienterte legger like stor vekt på alle fem intuisjoner. Den konservative moralske gryten har fem smaker, mens den progressive kun har to, med Haidts ord.
Det som har skjedd, er at den progressive, vestlige elite, spesielt etter 68-ernes kulturrevolusjon, har renset opp i tradisjonell moral og forkastet flere dimensjoner av den. Å sette lojalitet til sin gruppe høyere enn selvstendig tenkning og selvrealisering, blir oppfattet som et svik mot seg selv. Det å ikke respektere autoriteter og tradisjoner er for mange et ideal. Klassisk sosialisme handler jo om å kullkaste samfunnsordenen og skape et likhetsbasert samfunn.
Og ideer om «hellighet» og «renhet» forstår man lite av. Så lenge en handling ikke skader noen, gjelder Kardemommeloven: «[…] og for øvrig kan man gjøre som man vil».
Realisme eller idealisme
Så hva er best? Gjør venstresidens sterkere vekt på omsorg og rettferdighet at deres moral er bedre? Eller er høyresidens moral bedre fordi den er mer flerdimensjonal?
Vel, man kan si at omsorg og rettferdighet er mer grunnleggende verdier. Menneskehetens utvikling går jo i retning av mer universelle, mindre partikularistiske verdier knyttet til egen gruppe, som menneskerettighetene som brøt fram ved den franske revolusjon. Og vi kjenner godt farene ved for sterk nasjonalisme og gruppelojalitet, og ukritisk å underlegge seg autoriteter og makthierarkier.
Samtidig er de tre «høyreverdiene» grunnleggende for de store masser i verden i dag, og det er utopisk å tro at man kan trylle vekk noe som er så rotfestet, kanskje medfødt, i så mange mennesker. De mest progressive har hatt en tendens til å se ned på tradisjonell moral, og forskningen til Haidt viser at venstresiden faktisk skjønner mindre av konservatives moral enn motsatt.
Aktuelle konflikter
Teorien kan kaste lys over en hel rekke verdikonflikter i samfunnet i dag. Syn på innvandring, kjønn og seksualitet kan opplagt knyttes til ulike moralske intuisjoner. Enstad og Finseraas skriver at dagens skole bygger på «en universalistisk omsorgs- og rettferdighetsmoral» på bekostning av respekt, orden og disiplin – verdier som bygger på autoritet og lojalitet. For å nevne noe.
Noen vil si at denne forskningen slår inn åpne dører, men det er jo interessant å få tallfestet og bekreftet det man aner. Dessuten gir teorien et rammeverk og et vokabular, og rydder liksom litt opp i tankene. Ikke minst kan teorien vaere til hjelp i å forstå hverandre og minske polariseringen. Anerkjenne at motparten kan ha ulikt grunnlag for moral, uten at det betyr at de er mindre moralske.
Venstresiden skjønner mindre av konservatives moral enn motsatt.