EU-regler mot avskoging får konsekvenser for verdens kaffeprodusenter

BRUSSEL: EUs nye regler for skogvern vil endre salget av kaffe, kakao og en rekke andre varer på verdensbasis. Småbøndene kan både bli vinnere og tapere.

Den nye EU-forordningen om avskoging (EUDR) vil forby salg av en rekke produkter fra 30. desember 2024, dersom bedrifter ikke kan bevise at produksjonen ikke er knyttet til avskoging.

De nye reglene trer i kraft blant annet for å redusere risikoen for ulovlig hogst, og gjelder kaffe, kakao, soya, palmeolje, tre, gummi og storfe. For å selge disse produktene i Europa, må store selskaper legge fram bevis på at varene kommer fra land der skog ikke har blitt hogd siden 2020. Mindre selskaper har frist til juli 2025 for å legge fram bevis på det samme.

Avskoging er den nest største kilden til karbonutslipp etter fossilt brensel. En rapport fra Verdens villmarksfond (WWF) fra 2021 viste at Europa havnet på andreplass bak Kina når det gjaldt avskoging forårsaket av import i 2017.

Vil hindre avskoging

– Hvis de nye reglene blir godt implementert, vil de kunne redusere avskoging – spesielt hvis de strengere standardene for sporing av hvor produktene kommer fra, blir den nye normalen, mener direktør Helen Bellfield i Global Canopy, en nonprofit organisasjon som retter seg mot markedskrefter som ødelegger naturen.

Systemet vil ikke vaere feilfritt.

Bedrifter kan for eksempel selge produkter som ikke oppfyller de nye kravene, andre steder enn til EU. Og tusenvis av småbønder som ikke er i stand til å etterleve de nye kravene, kan bli utestengt.

– Mye avhenger av hvordan land og selskaper reagerer på de nye lovene, mener Bellfield.

De små kan tape

Myndighetene i de forskjellige landene bør for eksempel hjelpe småbønder ved å bygge nasjonale systemer for å sikre at deres eksport er sporbar. Ellers blir vinnerne bare de store gårdene, som har råd og kapasitet til å legge fram nødvendig dokumentasjon.

Den vietnamesiske bonden Le Van Tam er godt kjent med hvordan regelendringer i global handel kan bestemme formuen til små kaffebønder som ham.

I årevis var han opptatt av å produsere kvantitet – ikke kvalitet. Tam brukte derfor store mengder gjødsel og plantevernmidler for å øke utbyttet, og de globale prisene avgjorde hvor godt han tjente på produksjonen.

På 1990-tallet var Tam derfor blant tusenvis av vietnamesiske bønder som plantet mer enn en million hektar kaffe, for det meste robusta, for å dra fordel av høye globale priser. I 2000 var Vietnam blitt den nest største produsenten av kaffe.

Økologisk kaffe

I 2019 valgte imidlertid Tam å slå seg sammen med Le Dinh Tu fra Aeroco Coffee, som eksporterte økologisk kaffe til Europa og USA. Han tok da i bruk langt mer baerekraftige metoder.

Kaffetraerne hans vokser nå side om side med tamarindtraer som tilfører jorda nitrogen som også gir naering til sortpepper vinstokker. Gress hjelper til med å holde jorda fuktig, og blandingen av planter motvirker utbrudd av skadedyr. Pepperproduksjonen øker også Tams inntekt.

– Kaffeproduksjonen har ikke økt, men produktets verdi har det, sier Tam.

Vietnamesiske myndigheter håper at bønder som Tam nå vil dra nytte av EUs nye regler.

Etiopisk kaffe minsker

Bestillinger på etiopisk dyrket kaffe har derimot allerede falt. Også Peru mangler kapasiteten til å gi all den informasjonen som trengs for kaffe og kakao.

– Det vil utvilsomt bli vinnere og tapere, understreker Helen Bellfield.

Vietnam har ikke råd til å tape – Europa er det største markedet for kaffe, og utgjør 40 prosent av kaffeeksporten. Seks uker etter at EUDR ble godkjent, begynte der