Krigen er også et angrep på Gazas historie
KRIG: Et folk består ikke kun av mennesker, men også av deres historie. I sin respons til Hamas’ kriminelle handlinger har Israel drept titusenvis av palestinere. FN-domstolen undersøker nå om dette kan kvalifisere som folkemord.
Mens dette selvfølgelig er den mest alvorlige siden av krigen, er mediene mindre oppmerksomme på at den israelske haeren har skadet eller helt ødelagt over 200 av Gazas 350 kulturminner. Fremtiden til befolkningen i Gaza er uklar, men én ting er sikkert: Når krigen er over, vil store deler av Gazas fortid for alltid vaere tapt.
Det er ikke første gang i nyere tid at fysiske kulturminner i Palestina har blitt fjernet fra landskapet. Etter at israelske styrker og krigsfrykt tvang 750 000 palestinere fra hjemmene sine i 1948, konfiskerte Israel over 400 palestinske landsbyer. Flertallet av disse landsbyene ble revet ned, mens resten nå står som ruiner i ulike parker og lignende anlegg. Besøkende får sjelden vite historien bak disse ruinene.
Historie viskes ut
Ødeleggelsen av palestinske landsbyer har ført til en dramatisk endring i kulturlandskapet. Tradisjonelle hus, moskeer, gårder, kjøkkenhager, frukthager, hekker, åkere, gamle stier og veier ble enten erstattet av moderne bosettinger eller forsømt av myndighetene. Ved å fjerne vitnesbyrd om den palestinske historiske tilknytningen til landet, ble det lettere for bosettere fra Europa og andre kontinenter å overta disse områdene.
Destruksjonen av palestinske kulturminner forsetter nå i Gaza. Denne lille landstripen, som ligger mellom Afrika, Asia og Europa, har vaert bebodd og bevandret gjennom tusenvis av år av små og store sivilisasjoner: Egypterne, babylonerne, grekerne, romerne, islamske dynastier, osmanene og flere andre har etterlatt sine spor. Gaza var før krigen dekket av moskeer, kirker, borger, museer, biblioteker, arkiver og arkeologiske rester som gikk tilbake 3000 år. Gjennom bombingen av Gaza har Israel visket ut store deler av dette historiske landskapet.
Her kan det nevnes som eksempel tre landemerker som ikke fins lenger: en muslimsk, en kristen og en sekulaer. Det muslimske landemerket er Omari-moskeen, som opprinnelig ble bygget for 1300 år siden. Moskeen sto over et hedensk tempel, og hadde et bibliotek med gamle og verdifulle arabiske manuskripter.
Revet eller forsømt
Det kristne landemerket var i Jabaliyaområdet, hvor for bare to år siden det ble åpnet en ny arkeologisk utstilling. Den viste restene av en av de eldste kirkene i Midtøsten, som ble bygget for over 1500 år siden. Blant disse restene var vakre mosaikker som avbildet dyr, palmer og jaktscener.
Det sekulaere landemerket er Gazas hovedbibliotek, som i tillegg til bøker inneholdt Gazas sentrale arkiv med tusenvis av historiske dokumenter.
Destruksjon av kulturminner, bøker og dokumenter er en effektiv måte å angripe et folks historiske identitet på, og er i strid med folkeretten. Det kan hevdes at Israel har gjort dette som en utilsiktet konsekvens av kampen mot Hamas. Imidlertid er det flere hendelser som tyder på det motsatte.
Den første er at rivningen eller forsømmelsen av de palestinske landsbyene, som ble nevnt tidligere, utgjør en viktig presedens som illustrerer Israels politikk mot den lokale historie.
Den andre hendelsen skjedde i november i fjor, da den israelske haeren rev ned Arafats minnesmerke i Tulkarem, på Vestbredden. Hamas holdt ikke til der, og statuen hadde ikke noen militaer relevans. Dette illustrerer at ødeleggelsen av kulturminner ikke alltid kan forklares utelukkende med militaere hensyn.
Kan ikke Israel unngå dette?
Den tredje hendelsen er skjendingen av palestinske kirkegårder i Gaza. CNN har rapportert at israelske stridsvogner og gravemaskiner har vaert i operasjon på 16 palestinske kirkegårder, og at noen av disse har blitt omgjort til militaere utposter. Slike tiltak er i strid med folkeretten. Imidlertid bemerket CNN-journalistene at den israelske haeren hadde anstrengt seg for å respektere to kirkegårder. Det som var spesielt med disse, var at det ikke var palestinere som var begravet der. På disse kirkegårdene lå soldater som døde i de to verdenskrigene. Dette viser at det israelske militaeret har evnen til å skåne de minnesmerkene det ønsker å spare.
Bevisst ødeleggelse av kulturminner og andre historiske gjenstander er en forbrytelse som gjør hele verden fattigere. Tapet av Gazas historie rammer oss alle, inkludert israelerne.