Olav Nilsen: – Jeg er ikke samler!
HELGEINTERVJU: Har du beveget deg innom Stavanger Biblioteks avdeling på Sølvberget i moderne tid, er sjansen for at du har møtt på Olav Nilsen stor.
Interessen for musikk står like sterkt i jobbsammenheng, som på hjemmebane.
– Jeg har vel sånn cirka 5000 LP-er, så kommer singler og CDer i tillegg, men jeg er ikke samler!
Med sin selverklaerte «nerdete» interesse for musikk har han gjennom 30 år vaert Musikbibliotekets ansikt utad, i tillegg til å stå i bresjen for det lokalhistoriske musikknettstedet Rogalyd.
Pønken forandret alt
Nilsen tilbrakte sine ti første år på Askøy utenfor Bergen, etterfulgt av ti år i Østfold. Musikkinteressen startet tidlig.
– Onkelen min spilte Creedence for meg på begynnelsen av 70tallet. Etter det begynte gutta i gata å høre på Black Sabbath og Deep Purple, og mye glamrock. Knivingen mellom Slade og Sweet husker jeg godt.
Da pønkrocken eksploderte i 1976/77 ble det en øyeåpner for Nilsen.
– Det var mindblowing! Jeg har samlet på plater siden pønken, eller siden jeg var konfirmant i 77.
20-årene tilbrakte han i Göteborg som student, før han landet i Stavanger der han begynte å jobbe på biblioteket i 1991.
– Det var tilfeldig at det ble i Stavanger. Det kunne nesten like gjerne havne i Kiruna eller et eller annet sted. Da jeg var ferdigutdannet i 1991 så var det veldig vanskelig å få jobb i Göteborg.
I Stavanger fikk han først jobbe med bokbussen i et par år, siden har han vaert primus motor for Musikbiblioteket. En stilling han trives med den dag i dag.
Plasskrevende hobby
Nilsen eget utsagn om at han egentlig ikke er platesamler, må man ta med en klype salt. Bøkene låner han på biblioteket, mens musikken vil han helst eie på fysisk format.
Hjemme i stua på Storghaug har Nilsen rigget opp en analog oase med hele to båndspillere, i tillegg til vintage platespiller og diverse årgangs-hi-fi.
– Da CD-en slo igjennom var jeg student og hadde dårlig råd. Da fant jeg masse billig vinyl. I tillegg lød ikke CD-ene så bra i starten. Jeg gadd ikke skifte vinyl imot cd, så jeg fortsatte på den galeien der.
Nilsen er gift med Pia Susanne Wall som har jobbet med illustrasjon og design og er førsteamanuensis i kunst og håndverk ved UiS.
Ifølge Nilsen er ektefelles forståelse for hans plasskrevende hobby lettere avmålt.
– Min kone er nok mer en estetiker enn en ren musikkelsker. Vi bestemte oss for å beholde en del av platesamlingen i stuen ved å investere i et designmøbel for å oppbevare dem for at begge skulle bli fornøyde. Hun gir stadig hint om at det kanskje er på tide å begynne å redusere samlingen litt.
I den lyse og lekkert innredede stuen er det funnet plass til en imponerende samling LP-er, men det er kun snakk om toppen av isberget.
Bli med på loftet
Musikkrommet på loftet er sprekkeferdig med plater
– Det er en utfordring å ha masse plater som står på loftet, de er ikke akkurat i armlengdes avstand. Jeg skulle gjerne hatt hele samlingen på en vegg nede. Det hadde vaert litt mer handy, for å si det mildt.
På loftet er det system i hyllene en bibliotekar verdig, men det som står på gulvet har det bokstavelig talt begynt å skli ut.
– Er det aktuelt å noen gang selge hele, eller deler av samlingen?
– Jeg vet om folk som har kvittet seg med samlingen, men som har begynt å kjøpe på nytt. Jeg kunne godt solgt av lite grann, men mye av det jeg har kjøpt er såpass bra at jeg ser ikke noen grunn til det.
Høner og boksing
Det er ikke bare musikk og bøker som opptar bibliotekaren. I hagen på Storhaug holder familien flere høner som har vaert stødige leverandører av kortreiste egg gjennom mange år.
På stuegulvet ligger boksemagasinene strødd.
– Bokseinterresen begynte da jeg var 15/16 år, og det var som med pønken. Det var helt forbudt, og det var heller ikke lov til å vise proffboksing på tv. Så leste jeg om Muhammad Ali og alt det her, det var jo nesten en sånn undergrunnsgreie i Norge. Da tenkte jeg «dette må jo vaere kult».
Hadde det ikke vaert for bibliotekhøyskolen og studier i litteraturvitenskap, så kunne han potensielt ha kommet Steffen Tangstad i forkjøpet, med en karriere i bokseringen.
– Boksing ble en måte å utfordre seg selv på, og jeg holdt på ganske lenge. I to år bokset jeg aktivt med kamper, men jeg holdt på i cirka femten år totalt.
I disse dager er hanskene lagt på hylla, men interessen vedvarer og fightene følges via tv, samt en og annen studietur til utlandet.
Country er #1
Selv om pønkmusikken var Nilsens første store kjaerlighet, så er det en annen type musikk som han nå setter høyest.
– Det er nok country som er favoritten. Jeg har veldig mange plater av George Jones, Merle Haggard, Lefty Frizzell, Johnny Paycheck og David Allan Coe for å nevne noen.
Når han tror han har hørt alt og dermed «rundet» musikkinteressen, finnes redningen i musikkarkeologer og reutgivelser av ukjente skatter.
– Odde ting er veldig kjekt. Plutselig kommer det en obskur privat press som er helt sanseløst bra. Da kvikner man til igjen. Da er det gøy å kjøpe plater.
Aftenbladets plateprat
Sølvbergets nettsider er full av guiding til kvalitetsmusikk, og i 2022 lanserte de spalten «Plateprat» som inkluderer dyptpløyende intervjuer om favorittmusikk, platesamling og generelt musikknerding.
– Det var jeg som kom på ideen om de intervjuene, så har det ballet på seg. Grunnen til at jeg startet den platepraten var for å få tips fra andre som man føler at man er på bølgelengde med.
Personer som har fått utfolde seg på Sølvbergets plateprat inkluderer folk som Tore Renberg, Emilie Eie og Sondre Lerche, i tillegg til mindre kjente kulturaktører.
Etter å ha laget over 70 Plateprat-intervjuer synes vi at det er rett og rimelig at vi kaster ballen over til Nilsen med en liten plateprat i miniatyr:
Nevn dine topp 5 countryartister gjennom tidene?
George Jones Hank Williams Merle Haggard Jerry Lee Lewis The Louvin Brothers
I tillegg kommer: Lefty Frizzell, Buck Owens, Dolly Parton, The Carter Family, Keith Whitley, David Alan Coe, Johnny Paycheck, Stanley Brothers ... Kunne nevnt 50 andre.
Kan du ramse opp 5 undervurderte plater?
Billy Lee Riley – In Action!!! (1966) Dennis Linde – Linde Manor 1970 Legend – Legend (1971) Rodger Wilhoit – The Social World of Rodger Wilhoit (1974) Bob Woodruff – Dreams & Saturday Nights (1994)
Dette er plater jeg mener burde fått et større publikum. Her kunne jeg lett kommet opp med 50 andre her også. De fleste av de artistene som jeg liker er etter min mening undervurdert.
Hva er dine topp 5 bøker om musikk?
Country Music, U.S.A. – Bill C. Malone (Bibelen)
Do Not Sell At Any Price: The Wild, Obsessive Hunt for the Worlds Rarest 78 rpm Records – AmandaPetrusich
Waylon: An Autobiography – Waylon Jennings / Lenny Kaye
Trouble Boys: the true story of the Replacements – Bob Mehr
Hellfire: The Jerry Lee Lewis Story + Country: the twisted roots of rock & roll – Nick Tosches
Burde vaert med:
Jimmy Martin: True adventures with the king of bluegrass – Tom Piazza
Born to Be a Loser: The Jimmy Donley Story skrevet av den legendariske Cajun og swamppop-artisten Johnnie Allan
... what really matters is what you like, not what you are like ... Books, records, films – these things matter.
John Cusack som Rob Gordon i filmutgaven av High Fidelity (2000).