Jesus kaller deg ved navn
«Den korsfestede og oppstandne» er Jesu tittel etter påske. Alle fortellingene om møter med Jesus etter påske strever for å holde sammen lidelsen på korset og seieren i oppstandelsen. Derfor må begge vaere uttalt slik ordene alltid lyder etter nattverdsmåltidet: «Den korsfestede og oppstandne har nå gitt oss sin kropp og sitt blod».
Johannes forteller at disiplenes møte med Jesus ved Genesaretsjøen var tredje gang han viste seg for dem. Det er ikke mulig å få tellinga til å gå opp. Et fellestrekk ved disse åpenbaringene er at Jesus bruker navnet til disippelen. «Maria, «sier han der hun står gråtende utenfor et tomt gravkammer. Hun tror først det er en gartner, men når hun hører navnet sitt kjenner hun ham igjen. Lukas forteller at Jesus kom inn i rommet der disiplene var samlet, selv om dørene var stengt. Han møtte tvileren og sa: «Tomas, kom med hånda di og kjenn på sårene mine.» Etter en utrolig fiskefangst og et felles måltid på stranda er det Peters tur. Tre ganger har Peter bannet på at han ikke kjente Jesus fra Galilea. Tre ganger spør Jesus ham med fullt navn: «Simon Peter, sønn av Johannes, elsker du meg?» Det er en rørende scene som gir Peter både oppreisning og oppdrag.
I bakgrunnen, under disse møtene mellom den korsfestede og oppstandne og disiplene klinger ord fra en frelsesprofeti i Jesaia 43: «Vaer ikke redd! Jeg har kalt deg ved navn. Du er min.» I nyere tid har kirka prøvd å tone ned barnedåpen som navngiving. Navn får barnet uansett. Jeg tror vi med fordel kan løfte fram det fine i at navnet vårt blir knytta til den korsfestede og oppstandne. Vi får et «Chrisitian name», som det ennå heter på engelsk. Så kan vi daglig leve med det utfordrende spørsmålet fra Jesus: «Elsker du meg?»