Åshild og August sikret seg bolig uten å delta i budkrigen
STAVANGER: De siste fem årene er bruken av forkjøpsrett tredoblet hos Bate boligbyggelag. – God indikator på et hett boligmarked, sier toppsjef.
Det gule rekkehuset på Tjensvoll fanget umiddelbart det unge samboerparets oppmerksomhet.
120 kvadrat. Tre soverom. Kjellerstue.
Ideene strømmet til.
Med en prisantydning på 4 millioner blank var boligen innenfor rekkevidde. Men tidligere erfaringer tilsa at boligen ville bli mye dyrere enn som så.
– Vi fraskrev oss vel egentlig muligheten før vi i det hele tatt hadde kommet hjem, sier August Egenberg Sindre (29) og smiler.
De meldte likevel forkjøpsrett. «Heller for mye enn for lite», tenkte de. Ukene gikk. Boligen nesten glemt.
Så ringte telefonen.
I dag har han og samboer Åshild Indbjør Jentoft (28) bodd i det gule rekkehuset i to måneder.
Meldte forkjøpsrett 27 ganger
4,2 millioner ble den endelige prislappen, og selv om deres nye hjem begynner å ta form, hadde samboerparet også en del uflaks på veien.
Hele 27 ganger meldte paret forkjøpsrett via August sitt medlemskap. Med 13 års ansiennitet stilte de egentlig sterkt, men opplevde likevel flere ganger å havne på den tapende siden eller at prisen ble for høy.
– Vi synes markedet var tøft da vi lette etter bolig. Litt sånn bikden kjemarked. Og vi trodde lenge at det var lite sannsynlig at vi skulle kunne kjøpe noe vi var helt tilfreds med. sier August.
Forkjøpsretten ble til slutt redningen. Uten den hadde de ikke sittet her i dag. Rundt kjøkkenbordet på Tjensvoll med hver sin kaffekopp.
– Med forkjøpsretten fikk vi et fortrinn, og vi ble flere ganger ringt med tilbud om å slå til, men takket nei. Det er virkelig et godt virkemiddel for dem som skal kjøpe bolig, sier han.
Drastisk økning
Faktisk gjør flere og flere nettopp som August og Åshild. Siden 2019 er antallet som kjøper bolig ved hjelp av forkjøpsrett tredoblet, viser tall fra Bate.
– Vi opplever at kjennskapen til forkjøpsretten har økt, og at folk i større grad er oppmerksomme på at den finnes og hvordan kan brukes. Den økte bruken av forkjøpsrett er en veldig god indikator på at det er et hett boligmarked, sier administrerende direktør i Bate, Merete Eik, til Aftenbladet.
I 2019 var det 79 boliger som ble tatt med forkjøpsrett. I 2023 var det tallet 321.
Det har også vaert en stor økning i antall overførte medlemskap.
I 2019 ble 406 medlemskap overført fra en eier til en annen. I 2023 byttet 678 medlemskap hender.
Eik tror dagens hete boligmarked kombinert med dyrtid, gjør at flere tar i bruk de virkemidlene som finnes for å få et fortrinn.
– Den sterke prisveksten har ført til stillstand i nyboligprosjekter. Da blir også det totale boligtilbudet mindre sammenlignet med etterspørselen i markedet. Med flere mennesker på bolig
I dag er dette en ren medlemsfordel som gjør at man har større mulighet til å sikre seg en bolig, men forkjøpsretten har ikke samme funksjon som den gangen det var stor boligmangel over hele landet.
Carl O. Geving, daglig leder i Norges Eiendomsmeglerforbund
jakt, blir også bruktboliger et knapphetsgode. Dette bidrar til å presse prisene opp.
– Problematisk
Men ikke alle er like begeistret. Carl O. Geving, daglig leder i Norges Eiendomsmeglerforbund, mener forkjøpsretten bidrar til unødige forstyrrelser i budprosessen.
– Det kan oppleves problematisk at ikke alle har like vilkår i en budrunde. De med lang ansiennitet kan sitte på gjerdet og avvente til budrunden er avsluttet. Selger kan dermed «gå glipp av» en mulig budgiver siden kjøper bare trer inn i høyeste bud.
Han mener ordningen ikke har samme funksjon i dag som da den oppsto.
– Etter krigen var forkjøpsretten viktig for at familier som ble større, skulle kunne få en større bolig bedre tilpasset husstanden. I dag er dette en ren medlemsfordel som gjør at man har større mulighet til å sikre seg en bolig, men forkjøpsretten har ikke samme funksjon som den gangen det var stor boligmangel over hele landet.
– Forkjøpsretten er først og fremst et gode i dag.
Nabolagsfølelsen
August er oppvokst på Stokka, mens Åshild opprinnelig kommer fra Molde. De møttes for første gang på den greske øya Kos. Han på guttetur og hun på jentetur. Så møttes de igjen under studier i Bergen. Siden har det vaert de to.
Før de flyttet inn på Tjensvoll leide de en leilighet på Våland. Foruten nok soverom og god plass, måtte deres nye bolig innfri ett viktig krav.
– Vi ville begge bo i et område likt det vi selv vokste opp i på hver vår kant. Et område hvor barn kan springe fritt i gaten og hvor det er en skikkelig nabolagsfølelse, sier hun.
Tosidig
Men en bolig som innfridde på alle punkter var ikke lett å finne til en håndterbar pris. Saerlig på nyboligmarkedet.
– Med en gang vi så på noe nytt, så var det jo klasseskiller på prisen. Det var langt faerre kvadratmeter til en mye høyere pris, sier han.
Etter å ha både stått på både vinnende og tapende side av forkjøpsretten, erkjenner de at forkjøpsretten har både fordeler og ulemper.
– Det er jo litt rart at et selskap skal styre så mye av boligmarkedet, men samtidig var det deilig for oss som fikk kjøpt gjennom ordningen, sier hun.
– Det er både fordeler og ulemper, men fordelene er likevel mye større enn ulempene, avslutter August.