Selvskading blant unge firedoblet
PSYKISK HELSE: Unge som bruker over tre timer hver dag på sosiale medier, har økt risiko for å drive med selvskading enn dem som bruker mindre, viser ny norsk forskning. – Det viktigste er at vi som er rundt dem, ikke blir redde eller dømmende.
– Jeg har snakket med ungdommer denne uka som har skadet seg selv. Noen forteller om det, noen holder det hemmelig og det kommer ikke til overflaten før vi har snakket med dem i lengre tid, sier psykiatrisk sykepleier Gudrun Austad ved Helsestasjon for ungdom i Stavanger.
– Når man har følelser som oppleves som helt uutholdelige blir det nesten lettere å kjenne på en smerte som er mer konkret og fysisk, sier kollega og psykologspesialist Annika Hagerman.
Når laerere og foreldre eller andre voksne ser sår, arr eller blod kan vi få litt panikk. Men som regel ligger det ikke et ønske om å dø bak, sier Austad. Snarere et behov for å regulere følelser eller et rop om hjelp.
– Det hjelper kanskje der og da, men det er ikke en god løsning på sikt, understreker Hagerman.
– Mange skammer seg over dette, selvskading er litt tabubelagt. Det vi ser hjelper er å snakke om det.
Alarmen gikk
– Vi ble ganske alarmert av at 16 prosent av norsk ungdom oppga at de hadde skadet seg selv med vilje. Rundt 10 prosent av guttene og 20 prosent av jentene i undersøkelsen svarer det i den siste undersøkelsen, sier Anita Johanna Tørmoen til Aftenbladet.
– En voldsom økning.
Ved å sammenligne svarene i Ung i Norge undersøkelsen fra 2002 med Ung data-undersøkelsen i 2018, så Anita Johanna Tørmoen og de andre forskerne bak studien at fire ganger så mange unge mellom 13 og 17 år nå rapporterte om selvskading.
Nesten dobbelt så mange barn og ungdom har tatt opp selvskading med Røde Kors sitt samtaletilbud Kors på halsen i 2023 sammenlignet med året før, melder tilbudet selv.
Tørmoen har behandlet og forsket på selvskading i 17 år og er tilknyttet Nasjonalt senter for selvmordsforebygging i Oslo.
Det neste forskergruppen gjorde, var å kontrollere at økningen ikke kunne forklares med andre endringer i samfunnet i dette tidsrommet, som økte mentale helseplager, rusbruk eller mobbing. Dette er forhold som vanligvis kan knyttes til selvskading.
– Vi ble nysgjerrige på om det kunne vaere en sammenheng mellom økningen av selvskading og endring i samfunnsstrukturen: Måten vi er sammen på, som har endret seg i takt med økt bruk av digitale flater.
Forskergruppen gjorde nå en ny studie der de ved å benytte svarene fra nesten 40.000 norske ungdommer sammenholdt svar om sosiale medier og svar om selvskading. Konklusjonen:
Ungdommer som bruker sosiale medier mer enn tre timer daglig, har en økt sannsynlighet for å engasjere seg i selvskading sammenlignet med ungdommer som tilbringer mindre tid på sosiale medier. Denne sammenhengen er til stede for både gutter og jenter, i alle klassetrinn, og for ungdommer med eller uten alvorlige depressive symptomer.
– Dette betyr ikke at de skader seg selv fordi de bruker mye tid på sosiale medier, men sammenhengen er likevel såpass bekymringsfull at vi tenker at vi må se naermere på dette.
Senker terskelen for å si negative ting
Tørmoens egen erfaring som kliniker peker i samme retning: Mye bruk av sosiale medier, og hvordan man bruker disse, kan gjøre det vanskeligere for mennesker som er i en sårbar situasjon i livet.
– Sosiale medier har bidratt til at mennesker i dag er mer sammen på en kunstig måte. De får ikke den normale tilbakemeldingen som du og jeg nå har når vi prater over bordet, der du ser mine reaksjoner og kan se om jeg føler meg usikker eller fri.
Det kan ligge store muligheter i dette; man kan ha naere venner som man aldri har møtt i ute i verden – det er også dem som forlover seg uten at de har truffet hverandre utenfor nettet. Men det kan også føre til at vi kommuniserer på andre måter. At terskelen for å si skikkelig negative ting til andre mennesker senkes.
At man skriver på en måte som ikke uttrykker empati med et annet menneske – formuleringer man aldri ville brukt ansikt til ansikt.
Tørmoen mener dette kan vaere overførbart til grupper der unge med tunge tanker og destruktiv atferd søker sammen.
Norge ligger høyt på deltakelse i selvskadegrupper
Tørmoens funn finner også et underlag i den store undersøkelsen EU Kids Online 2020. 96 prosent av barn og unge i Norge eier sin egen mobiltelefon, mens bare 40 prosent av disse (9–17 år) oppgir at de har regler for hvor mye tid de får bruke på nettet. Gjennomsnitts skjermbruk er litt under fire timer til dagen.
Norske Ung data-tall viser en økning hos unge blant annet i nedstemthet, depressivitet og selvskading, en utvikling som har gått parallelt med inntoget av smarttelefoner og økt bruk av sosiale medier.
– Norge ligger veldig høyt på selvrapportert risiko på nett, altså at barn og unge både har sett og vaert engasjert i digital risiko. De rapporterer at de har sett
vold, selvskadeinnhold, selvmordsinnhold, er utsatt for nettmobbing eller seksuelle grenseoverskridelser, men også at de kan utsette andre for det.
Nå er det Line Indrevoll Stänicke som snakker. Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og psykologspesialist tilknyttet Nic Waals Institutt.
Også på deltakelse i grupper for mennesker som sliter med selvskade, selvmordsproblematikk og spiseforstyrrelser ligger Norge høyt.
Aftenbladet har vist at det også lokalt eksisterer en gruppe på sosiale medier der unge naermest konkurrerer om å utføre destruktive handlinger og at dette gir poeng i et hierarkisk system.
– Da EU Kids-studien ble gjentatt i 2019 viste det seg at forskere så en sammenheng mellom tidsbruk online, emosjonelle problemer og digital risiko. Altså: Jo mer du er på nett når du samtidig opplever ulike emosjonelle problemer, dess større er sjansen for at du blir involvert i digital risiko, sier Stänicke.
Slik fungerer sosial smitte
Forskning viser nemlig at aktivitet som man i utgangspunktet tenker er fremmed eller skadelig, normaliseres mer og mer når man bruker mye tid på nettsteder med dette innholdet.
Disse mekanismene kan da sette inn:
Man trigges. Du ser bilder der du får mer informasjon. Mange oppgir at de først fikk ideen om å skade seg selv og om hvordan i sosiale medier.
Man konkurrerer. Bilder med mest skadeinnhold får gjerne flest likes og flest kommentarer.
Det smitter. Den som strever, kan få sine problemer forsterket ved at man finner et miljø. Algoritmer gjør også at feeden fylles av dette negative innholdet, noe som kan vaere vanskelig å rense.
Man får sosial støtte. I grupper på sosiale medier får man hjelp og råd, kontakt som kan redusere isolasjonen noen opplever. Støtten man får i grupper som deler risikoinnhold kan gjøre det vanskeligere å slutte, fortelle og be om hjelp.
– Dette er altså et tveegget sverd. Den digitale arenaen kan forstås som en utvidet vennearena, og venner er helt alfa og omega i ungdomstiden. I en digital ungdomstid vil det å dele og få kontakt, utforske normer og identitet vaere veldig sentralt. Mange bruker også sosiale medier for å regulere følelser.
Det er ikke nødvendigvis noe patologisk i det.
Stänicke mener at unge også utforsker seg selv på denne måte, at sosiale medier blir et sted mellom den indre og den ytre verden, der hemmelige grupper gjør det mulig å dele vanskelige opplevelser og søke støtte for ting de ellers ikke tør å fortelle om.
– Dette gir et annet bilde enn det det som gjerne tegnes av at sosiale medier viser glansbilder og bygger opp om perfeksjonisme. De unge deler faktisk mye sårbarhet. Samtidig kan aktiviteten også inspirere til skadelig atferd og dermed øke psykiske vansker.
Line Stänicker er spesielt bekymret for smarttelefonens evne til å innskrenke annen aktivitet, både fysisk og psykisk.
– Vi lever i en veldig visuell kultur som kan fortrenge andre erfaringskanaler. Ungdomstida filmes og tas bilder av og det foregår en kontinuerlig evaluering. Ungdomstiden er krevende og labil, med store, eksistensielle spørsmål. Da kan denne evige evalueringen også føre til at de unge blir svaert selvkritiske.
– Det er vår tids store utfordring å forstå hvordan dette vil påvirke barn og unge over tid.
Romantisering av å slite
– Vi ser nå at mange flere er villige til dele det som er vanskelig med andre. Det er selvfølgelig bra, men det kan også føre til en romantisering av det å slite. Åpenheten kan også føre med seg en normalisering av løsninger som ikke bør vaere førstevalget når du har det vanskelig, mener Anita Tørmoen.
– Hvorfor er det først og fremst jenter som skader seg selv og som deltar i nettverkene som vi her snakker om?
– Jenter bruker sosiale medier i langt større grad enn gutter. Så tror jeg det er mer naerliggende for jenter å få bort emosjonell smerte ved hjelp av denne typen avledningsmanøvre enn det er for gutter. Gutter gjør andre ting, som å utagere på ulike måter.
Hun poengterer at det i dag finnes god behandling å få, spesielt såkalt dialektisk atferdsterapi, som er tilgjengelig i alle norske helseforetak.
– De fleste av dem som deler sine historier i lukkede grupper trenger at vi snakker på en åpen og ikke dømmende måte om selvskading og nettbruk. De trenger å laere andre måter å forholde seg til sine følelser på.
Helsestasjonen: – Vi må ikke bli livredde
På Helsestasjon for ungdom i Stavanger legger de vekt på nettopp dette:
– Vi har nøstet opp i mange av disse flokene gjennom samtaler. Det å snakke om det hjelper i seg selv – det er første skritt på veien mot å få det bedre. Allerede her har man en strategi for å håndtere de uutholdelige følelsene på en annen måte, sier Gudrun Austad.
– Da er det viktig at vi voksne ikke blir livredde, men at foreldre og laerere vet at dette går det an å snakke med helsesykepleier om. De som er over 16 kan droppe inn her og få hjelp. Dersom vi er redde eller dømmende, lukker de seg og sitter igjen alene.
Helsestasjon for ungdom er de siste årene blitt styrket og kommer nå til å utvide tilbudet fra 16–21 år til 16–23 år. Dette gjelder fra 1. mai.
Pågangen er større for alle typer psykiske vansker, også om selvskading.
– Noen straffer seg selv litt gjennom selvskading, fordi man kanskje ikke føler at man er god nok.
Mange unger føler de må levere på så mange områder: Du skal vaere flink på skolen, men kropp og utseende skal også vaere bra. På toppen av dette skal du vaere god i idrett og flink sosialt og prestere i sosiale medier, mener Austad og Hagerman.
– Jeg var god på skolen, men dårlig i gym og ellers midt på treet. Og det var greit. Nå er ikke dette nok. Man må levere på alt, sier Austad.
– Før kunne du sammenligne deg litt i det små, sier Hagerman. – Nå sammenligner du deg med hele verden.
– Det er lov å gi blaffen i en del ting. Vi kan ikke klare alt. Vi er bare mennesker.