Retten til tolking blir ikke respektert overalt
KRONIKK: Også minoritetsspråklige har rett til å forstå informasjon fra offentlige organer.
I forrige uke kunne vi lese i Stavanger Aftenblad om lille Ivan som døde under en tannbehandling utført i narkose ved Stavanger Universitetssykehus. Foreldrene hans ba om å få tolk, men fikk aldri det, hverken underveis i behandlingen eller i etterkant, da de skulle få dødsbudskapet.
Ingen ord kan noen gang erstatte det uopprettelige tapet av et barn, og jeg vil uttrykke min dypeste medfølelse overfor Ivans familie. Det er imidlertid viktig å understreke at årsaken til guttens død på SUS ikke er kjent. Utenforstående kan ikke mene noe om hvorvidt mangel på tolking spilte en rolle eller ikke.
Sykehuset har i møtet med de pårørende og deres advokat innrømmet at tolk ikke ble bestilt, til tross for at det nå er en klar plikt offentlige organer har. I henhold til tolkelovens paragraf 6 skal man bestille tolk når det er nødvendig for å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjenester til personer som ikke kan kommunisere med offentlige organer uten tolk.
De nyeste tallene, fra 2022, viser at det ble gjennomført 919.000 tolkeoppdrag for talespråk alene, og 73.000 tolkeoppdrag for døve, hørselshemmede og døvblinde.
Viktige hendelser i livet
I arbeidshverdagen som tolk møter vi ulike skjebner. Det kan vaere at vi må tolke for en person som prøvde å ta livet sitt, men ringte 113 i tide. Eller det kan vaere å snakke med pårørende til en person på intensivavdelingen som sannsynligvis ikke vil overleve til morgendagen. Og så er det de brutale øyeblikkene, som når vi må tolke under en kontrolltime og pasienten får beskjeden om at kreften har spredt seg.
Som tolk er det vår plikt å formidle samtaleinnholdet nøyaktig, uten å legge til, utelate eller endre noe, samtidig som vi må bevare vår upartiskhet i tråd med tolkelovens bestemmelser. Selv når det vi hører ryster oss til kjernen, må vi stå sterkt og profesjonelt.
Men vår tilstedevaerelse kan vaere avgjørende for brukerne. Den kan bety forskjellen mellom forståelse og misforståelse, mellom å få den nødvendige hjelpen og å bli oversett.
Kan du forestille deg hvordan det må føles å bli fratatt en slik mulighet, slik det skjedde med Ivans familie?
Dette ble virkeligheten da faren ble nødt til å be niesen sin om å tolke, noe som klart bryter med tolkelovens paragraf 7. Det at helsepersonell tillater familiemedlemmer å trå inn som tolker, er uakseptabelt og strider mot offentlige krav om kvalifiserte tolker, som skal vaere opplaert og registrert i Nasjonalt tolkeregister.
Å tolke er ingen lek, det er en krevende oppgave som krever modenhet og spesifikke ferdigheter. Kravet om å benytte kvalifisert tolk kan kun settes til side i ekstreme nødsituasjoner – det kan ikke fravikes under påskudd av at det er unødvendig å bruke tolk.
Det er avgjørende å ha en kvalifisert tolk for å sikre presis kommunikasjon og rettssikkerhet for å opprettholde troverdighet, tillit, og taushetsplikt, saerlig ved håndtering av sensitiv informasjon.
Systematisk diskriminering
Allerede under forberedelsene til tolkeloven i 2014 ble det påpekt alvorlige og omfattende mangler knyttet til tolking i offentlig sektor. Spesielt innen barnevernet og i norske fengsler ble det pekt en mangel på kvalifikasjonskrav og mangelfulle rutiner for bestilling av tolk.
Til tross for disse advarslene, en rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet viser at innsatte i norske fengsler med minoritetsbakgrunn som ikke behersker norsk eller engelsk, fortsatt opplever systematisk diskriminering når det gjelder tilgang til tolketjenester.
Dette problemet med utilstrekkelig tolking strekker seg videre inn i helsesektoren. Forskning viser at én av tre gravide innvandrerkvinner ikke forstår viktig helseinformasjon under svangerskapet, noe som er avgjørende for å sikre trygge svangerskap og fødsler. Til tross for klare behov, får kun 56 prosent av de som ønsker og trenger tolk, tilbud om dette under svangerskapet, mens 19 prosent rapporterer å ha fått tolk under selve fødselen.
Det er en alvorlig krenkelse av retten til helse at så mange kvinner blir hindret fra å forstå og navigere i det norske helsesystemet på grunn av språkbarrierer og manglende tilrettelegging.
Jeg håpet at tolkeloven, som ble innført i 2022, ville gi alle minoriteter en følelse av trygghet i kommunikasjonen. Men disse alarmerende funnene understreker et behov for handling for å sikre trygg kommunikasjon mellom offentligheten og minioritetsspråklige. Minoritetsspråklige har overalt i samfunnet de samme rettigheter som alle andre.
Spesielt i barnevernet, fengslene og helsevesenet er det mange brudd på tolkeloven.