Kjepphest om skolematen
POLITIKK: Det er lett å forstå at Ap og SV vil ri skolematen som en politisk kjepphest. De har lenge snakket med utestemme om den gratis skolematen de delte ut. En universell ordning, sa de. En skolemat under halvparten av elevene i Stavanger har fått smake.
Varmmaten som ble servert mens de styrte har de faerreste elevene kjent lukta av. En universell ordning kun for dem som var så heldige å gå på en skole som hadde plass og fasiliteter til å håndtere matforsyningen de la opp til. Penger til å faktisk finansiere mat-opplegget for alle skolene var i det blå.
Ingen byggeprosjekter ble planlagt eller påbegynt på de skolene som hadde for dårlige fasiliteter til å vaere med på ordningen de årene den pågikk. Hvor mange år forskjellsbehandlingen av elevene skulle vare, er det ingen av dem som kan svare på.
Få må betale veldig lite
Den nye ordningen som faktisk favner alle skolene er de selvfølgelig sterkt imot. Den hevder de er usolidarisk og mot gratisprinsippet i skolen. Den nye ordningen skal koste 15 kroner dagen, og grensene for å slippe betaling må sies å vaere rause, sammenlignet med andre ordninger fra kommunen. Jeg forstår godt at Sakkariasen (SV) vil ri sin politiske kjepphest.
Han har lenge vaert opptatt av de sultne ungene. Ja, for ungene er sultne. Jeg følger han så langt, men der stopper det. To skolebarn spiser fort et halvt brød i matpakken. Bare det halve brødet koster fort 20 kroner, så kommer pålegget og frukt/grønt i tillegg. Jeg mistenker at Sakkariasen ikke smører brødskiva si selv, ellers ville han fort oppdaget at 15 kroner for skolemat faktisk er ganske rimelig.
Selv de som må betale for den nye ordningen vil mest sannsynlig spare penger, og fordelen er jo åpenbart at alle elever i hele Stavanger får samme tilbud. Og dersom det er så viktig at skolematen er gratis, så kunne Kari og Ap fokusert mer på realisering av egne løfter enn å bare prate. De kunne enkelt bevilget skolemat til alle over statsbudsjettet, slik de har lovet i regjeringens Hurdalsplattform. Det har gått noen år nå, og det står kun på viljen.
Lunket vann eller smoothie?
Det kanskje mest underlige er å observere rektorenes motstand mot den nye skolematordningen. Segregering av verste sort, hevder de. Tenk på de som havner i gråsonen og som må vurdere om de kan betale, argumenterer de i sitt opprop. Videre er de bekymret for fellesskapet rundt en felles-lunsj når alle ikke får den samme brødskiva. Rektorene i Stavanger tilbyr foreldrebetaling av melk gjennom www.skolelyst.no.
Ordningen inneholder ikke bare en melk til 7,18 kroner dagen, du kan få sjokomelk til 9,90 kroner dagen, fruktdrikk til 11,42 kroner dagen, eller man kan toppe det med en smoothie til 14,26 kroner dagen. Rektorene mener altså at det ikke er segregering at noen elever sitter med lunkent vann på ei flaske, mens andre koser seg med sjokomelk eller smoothie i felleslunsjen?
Er det de 58 ørene skolematen koster mer enn en smoothie som er problemet? Eller er det fordi det er de middels rike og rike (les: mest krevende) foreldrene som havner i en skvis og må betale for skolemat? Kanskje den kommunale maten blir for tørr og kjedelig for noen av barna? Eller ønsker de egentlig ikke en matordning i skolen i det hele tatt?
Skolemelk er ikke gratis
Dersom det er gratisprinsipp- fanen som heves høyest, hvorfor tillater rektorene at det er en skolemelkordning i det hele tatt? Og hvorfor betaler vi foreldre lik pris for ulikt tilbud på SFO i Stavanger kommune? Noen skoler tilbyr SFO med turgrupper, svømmegrupper, matlaging og mye bra aktiviteter til barna, mens andre barn får utlevert en boks perler og noe papir.
Vi foreldre betaler lik pris. Er ikke dette også forskjellsbehandling av barn i Stavanger -skolene for rektorene? Risikerer vi nå at de med dårlig råd ikke får subsidiert skolemat fordi de tilhører «feil» skole, fordi de har en rektor som ikke evner å se hele Stavanger- skolen. Hva med dem? Er de virkelig mest opptatt av de rike foreldrene i gråsonen?
Vi foreldre betaler for SFO, melk, fotograf og annet. Det er mye segregering i skolen om vi skal følge rektorenes logikk. Jeg oppfordrer dem til å kalle inn til et felles seminar. Jeg tar gjerne ut en feriedag med ungene dersom de klarer å samkjøre tilbudet de gir, slik at de interne forskjellene i Stavanger-skolen blir mindre. Inntil videre smører vi matpakker med glede her i huset, og håper det kan fokuseres mer på de utfordringene skolen faktisk har, enn å lete etter nye.
Er rektorene virkelig mest opptatt av de rike foreldrene i gråsonen?