– Arkitektane bør lytta til folket
STAVANGER: K8-bygget i Stavanger er nominert til Arkitekturopprørets «Grøss-medalje» – og har fått femmar på terningen av Aftenbladets arkitekturkritikar. Står folket og arkitektane mot kvarandre i kva som er god arkitektur?
– For meg framstår det som eit billig høghus i glas. Alt har handla om å trykka inn flest mogleg kontorplassar, seier Saher Sourori.
Som frontfigur i Arkitekturopprøret i Norge står han i spissen for ein Instagram-konto og ei Facebook-side med til saman 120.000 følgjarar.
Postgirobygget?
Opprørets motto: «Vakker arkitektur gjør oss glad og fornøyd. Men i dag bygges det stygge bygninger. Vi ønsker å endre dette.»
Arkitekturopprøret kjempar for den tradisjonelle arkitekturen.
– Kva er så gale med K8-bygget?
– Folk i Stavanger begynte å senda bilete og meldingar lenge før det var ferdig. Dei syntest det var forferdeleg stort, stygt, klossete, mørkt, dystert og kjedeleg. Mange meiner det liknar Postgirobygget i Oslo. Eg er einig, svarar Sourori.
Det kom så mange nominasjonar av K8 til Arkitekturopprørets «Grøss-medalje» at det hamna på Topp 10-lista deira over styggaste nybygg i Norge i 2023.
Men smaken er, som kjent, som baken. I helga trilla Aftenbladets arkitekturkritikar ein femmar for bygget. Han meiner K8 er mindre prangande enn fleire andre bygg i same kvartal:
«Det mest kontroversielle med Stavangers mest omtalte «høyhus» er forbløffende nok hvor lavt og tjukt det er blitt,» skriv Anders Rubing.
Fint – og stygt
Då Aftenbladet gjekk ut og spurte folk kva dei syntest, viste seg at somme meinte bygget – og rekka det inngår i – er stygt. Mens andre meinte bygget fungerer fint i miljøet der det står.
Det viser seg at både arkitektar og folk kan ha ulik smak kvar for seg. Men Arkitekturopprøret har bidrege til å løfta ein debatt om forskjellen i smak mellom fagfolk og folket.
Korleis forklarer Saher denne forskjellen?
– Det er gjort vitskaplege undersøkingar som viser at arkitektstudentar i starten av studiet har ganske lik smak som folket. Men mot slutten av studiet endrar dette seg. Då får arkitektane ein annan smak, svarer Sourori.
Ifølgje Saher, forklarer undersøkingane dette med at ein går frå å tenkja konkret på det visuel
le til tenkja meir abstrakt og konseptuelt.
– Det ein ser med augo, som fasaden, har ein i mindre grad med seg i vurderinga av bygget som arkitekt. Ikkje-arkitektar tenkjer meir visuelt, sanseleg og på det konkrete uttrykket, seier Sourori – og legg humrande til:
– Men når arkitektane kjøper hus til seg sjølv, er dei overrepresenterte i å kjøpa bygg frå før 1920. Så kva dei tenkjer profesjonelt og privat kan vera to ulike ting.
Arkitekturdebatt
Temperaturen i arkitekturdebatten har gått markant opp etter at Arkitekturopprøret kom på banen. Sourori syns ikkje arkitektane svarer saerleg godt for seg når dei har blitt utfordra.
– Dei har prøvd ulike strategiar og tilnaermingar – og har mislukkast med alle. Først prøvde dei å latterleggjera oss. Så sa dei at det var dumt å snakka om «fint» og «stygt». Men nå snakkar også arkitektane om «fint» og «stygt». Det viser seg at arkitektane er minst like opptekne av stilartar som folket. Men dei liker ein annan stilart enn folket.
På latin betyr ordet «populus» «folket». Av «populus» kjem «populisme» – ein kommunikasjonsform som ifølgje Store norske leksikon appellerer til «folket», som motsetnad til «eliten».
– Driv Arkitekturopprøret med reinhekla arkitektonisk populisme?
– Det kjem an på kva du legg i omgrepet. Er det negativt? Eg meiner ein må ta meir omsyn til ønska til dei 99,9 prosentane av folk som ikkje er arkitektar. Til dei som er omgivne av arkitekturen. Er dette populisme, er me populistar.