CHAR­LES DAR­WIN 1809-1882

Na­tur­fors­ker

Stephen Hawking - Et sinn uten grenser - - Den Største Av De Store -

I SIN TID KJENT FOR UTVIKLINGSLÆREN I DAG KJENT FOR UTVIKLINGSLÆREN

I lik­het med Step­hen Haw­king led Char­les Dar­win av livs­va­rig syk­dom. In­gen vet med sik­ker­het hva det var; teori­ene om år­sa­ken spen­ner fra en trope­pa­ra­sitt til hans egen psy­ko­lo­gi. Kan­skje det bun­net i uro over den opp­stan­del­sen han kom til å vek­ke når han of­fent­lig­gjor­de ar­bei­det han holdt på med, The Ori­gin of Spec­ies. Han støn­net, svet­tet og skalv, og han sør­get for å ha en bol­le på rede hånd i til­fel­le han måt­te kas­te opp. Til­væ­rel­sen var ofte plag­som for Dar­win. Men i lik­het med Haw­king had­de den skjegg­pry­de­de pa­tri­ar­ken fra at­ten­hundre­tal­let en vel­ut­vik­let sans for moro, og han lot bar­na sine ake ned trap­pa på et ser­ve­rings­fat mens han skrev. Både Dar­win og Haw­king grep forsk­nin­gen an med barne­sinn, de var fa­sci­nert over na­tu­rens un­der­fun­dig­he­ter og fry­det seg over å opp­da­ge de rare sam­men­hen­ge­ne den bød på. Dar­win had­de all­tid sans for enk­le eks­pe­ri­men­ter el­ler gro­ve, dris­ti­ge an­slag for å etter­prø­ve teori­er om na­tu­ren. I et be­rømt til­fel­le fikk han søn­nen til å spil­le fa­gott for meite­mark for å sjek­ke hør­se­len de­res. Han had­de så av­gjort noe av Ed­ward Lears føl­som­het over seg. I til­legg til sin hu­mo­ris­tis­ke sans har Haw­king og Dar­win kan­skje et an­net lik­hets­trekk i den skøyer­ak­ti­ge gle­den de føl­te over å vise at Guds vei­er ikke er så lo­gis­ke som en­kel­te kan­skje tror.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.