JA­MES CLERK MAXWELL 1831-1879

Stephen Hawking - Et sinn uten grenser - - Den Største Av De Store - Fy­si­ker

I SIN TID KJENT FOR Å FOR­ENE FY­SIK­KEN I DAG KJENT FOR ELEK­TRO­MAG­NE­TIS­KE

BØLGER

Ja­mes Clerk Maxwell er nes­ten ikke kjent blant folk flest i dag, men han ble i sin tid en ru­ven­de skik­kel­se i vi­ten­ska­pens ver­den da han fant det sam­ti­den opp­fat­tet som den and­re sto­re for­enin­gen av fy­sik­ken etter New­tons ar­beid. New­ton had­de vist at me­ka­nik­ken vir­ket på sam­me måte på Jor­da og i ver­dens­rom­met, mens Maxwell la lys inn i sam­me tanke­mo­dell som elek­tri­si­tet og magnetisme – ovenfor ser vi en plan­sje over ap­pa­ra­te­ne som kre­ves for å få til det­te. I så måte står han sam­men med Haw­king, som tok tak i ut­ford­rin­gen med å for­ene da­gens fy­sis­ke do­me­ner – re­la­ti­vi­tets­te­ori, kvante­me­ka­nikk og termo­dy­na­mikk. Noe av pro­ble­met med Maxwells re­nom­mé var at det kom gans­ke sent. Han var in­ter­na­sjo­nalt kjent det sis­te ti­året han lev­de, men den ube­tin­ge­de støt­ten for Maxwells teori­er kom etter at han døde. Han reg­net hel­ler ikke seg selv som vi­ten­skaps­mann av yrke, selv om en slik kar­rie­re­mu­lig­het had­de vokst fram på hans eld­re da­ger. Av skrif­te­ne hans fram­går det at han fore­trakk en dan­net form for vi­ten­skap. Det er blitt forbi­gått i still­het at lig­nin­ge­ne hans var svært vik­ti­ge for nit­ten­hundre­tal­lets medie­tek­no­lo­gi, og han vil­le an­ta­ke­lig fore­truk­ket det slik.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.