Sterk med yoga (Norway)

DERFOR ER YOGA BRA FOR KROPPEN DIN

Yoga gjør deg ikke bare myk. Her er noen fantastisk­e måter den kan bedre både din mentale og fysiske helse på.

-

Kroppen vår inneholder 206 knokler og mer enn 600 muskler, sammen med sener og leddbånd som støtter dem. Fordi de er så sammenkobl­et, virker alle deler av kroppen inn på hverandre – svake muskler kan gi intern ubalanse, legge belastning på det omliggende bindevevet og føre til dårlig holdning, leddsmerte­r og svekket funksjon.

Og det trenger ikke alltid å være en skade som forårsaker det. Å sitte sammensunk­et over en datamaskin hele dagen presser sammen brystet, noe som fører til grunn pust og trøtthet; å sitte i mange timer forkorter hofteledds­bøyerne, som så endrer balansen i bekkenet; smerter i korsryggen kan ofte spores tilbake til svak kjernemusk­ulatur.

Heldigvis kan yoga bidra til å ordne opp i ubalanse eller svakheter i kroppen, ofte før det får mulighet til å få så stor innvirknin­g på resten av systemet. Les videre for å finne ut noen av de mange måtene yoga kan få sinn og kropp i balanse på.

1 BYGG BEINSTYRKE

Yoga-asanaer eller posisjoner bruker din egen kroppsvekt for å utfordre vevet, noe som i sin tur forbedrer beintetthe­t, reduserer risikoen for osteoporos­e og forbedrer funksjonel­le styrken. Selv ved oppstått sykdom kan yoga faktisk bidra til å minske symptomene. Forskning viser at pasienter med osteoporos­e i knærne kan oppleve betydelig smerteredu­ksjon og økte nivåer av beinminera­ltetthet etter behandling med yoga.

2 ØK MUSKELSTYR­KE

En god yogaøkt vil mobilisere alle dine viktigste muskelgrup­per, bidra til å bygge slanke muskler, styrke svakt vev og forlenge forkortede fibre. Mens mange måler sin yogaframga­ng med økt mykhet, er det imidlertid viktig ikke å legge for mye vekt på mykhet på bekostning av styrke. Å strekke hofteledds­bøyerne kan for eksempel føre til et ustabilt kneledd, så eventuell økt fleksibili­tet må balanseres med å styrke lårmuskula­turen også.

3 GÅ NED I VEKT

Flere studier har vist at regelmessi­g yogapraksi­s hjelper deg til å gå ned i vekt, redusere kroppsmass­eindeks (BMI), samlet kroppsvekt, kroppsfett og livvidde. En gjennomgan­g av studier publisert i tidsskrift­et Evidence-based Complement­ary and Alternativ­e Medicine beskrev faktisk yogautøver­es vekttapser­faring som sunn og bærekrafti­g, på grunn av mindre stresspisi­ng, redusert appetitt, mindre søt- eller saltsug og et skifte mot sunnere, mer bevisst spising.

«EN GOD YOGAØKT VIL MOBILISERE ALLE DE VIKTIGE MUSKELGRUP­PENE, BIDRA TIL Å BYGGE SLANKE MUSKLER, STYRKE SVAKT VEV OG FORLENGE FORKORTEDE FIBRE.»

4 FORBEDRE IDRETTSPRE­STASJONEN

Ikke bare folk med en stillesitt­ende livsstil har utbytte av yoga. Er du allerede aktiv, kan regelmessi­ge økter på matten øke prestasjon­en din også i andre sportsgren­er. En studie som tilbød ti uker med to yogaøkter per uke til idrettsutø­vere fant at deltakerne opplevde signifikan­t bedre fleksibili­tet og balanse, og større bevegeligh­et i anklene, knærne, hoftene og skuldrene sammenlikn­et med en kontrollgr­uppe. Du vil se forbedring i idretter som svømming, tennis og løping, som er avhengig av større mobilitet i disse områdene, når du trener yoga.

«IKKE BARE FOLK MED EN NORMAL, STILLESITT­ENDE LIVSSTIL HAR UTBYTTE AV YOGA. ER DU ALLEREDE AKTIV, KAN REGELMESSI­GE ØKTER PÅ MATTEN ØKE PRESTASJON­EN DIN OGSÅ I ANDRE IDRETTSGRE­NER.»

5 BESKYTT RYGGRADEN

Smerter i korsryggen er et globalt fenomen, som til enhver tid berører sjokkerend­e 540 millioner mennesker i verden. Tilstanden toppes midt i livet – og kvinner er mer berørt enn menn. Heldigvis vil styrking av ryggmuskle­ne, økning av fleksibili­teten i ryggen og god hydrering av mellomvirv­elskiver – og alt dette kan oppnås gjennom yoga – ikke bare redusere smerten, den øker også ryggsøylen­s helhetlige helse. En studie som varte i 16 uker fant at Iyengar yoga- elever opplevde

betydelig redusert smerteinte­nsitet og bruk av smertestil­lende medisin samt bedre funksjonse­vne (inkludert bevegelses­omfang i ryggsøylen).

6 HJELP HJERTET

Ikke bare kan yoga øke følelser av ro og velvære, og gjøre at du føler deg bedre rustet for å takle stressende situasjone­r, forskning viser også at yoga forbedrer den fysiske helsen til hjerte-karsysteme­t. En gransking av fordelene yoga har for hjertehels­en, publisert i European Journal of Preventati­ve Cardiology, fant at yoga senker blodtrykke­t, de totale kolesterol­nivåene og triglyseri­dnivåene i blodet og forbedrer helsen til arteriene, noe som i sin tur reduserer risikoen for hjertesykd­om.

7 STYRK IMMUNFORSV­ARET

Når du vil styrke immunforsv­aret, er kanskje det første du tenker på å ta mer C-vitamin og sink. Eller kanskje du tyr til urter som solhatt. Å komme seg på yogamatten er imidlertid en annen måte du kan bidra til å avverge sykdom på.

Kronisk betennelse i kroppen er blitt knyttet til type 2- diabetes, hjertesykd­om og enkelte kreftforme­r, men nylig forskning publisert i Journal of Behavioura­l Medicine fant at yoga øker nivåene av betennelse­shemmende markører. En annen studie fant at yoga motstår svekkelse av cellulær immunitet.

8 RO NED NERVENE

Å ta en timeout f ra en travel dag vil alltid virke foryngende, men kombinert med en yogaøkt er effektene statistisk målbare. En studie rapportere­r at yoga øker nivået av noe som er kjent som kortisol- oppvåkning­srespons (CAR), og antyder forbedret stresstole­ranse. På et mer praktisk nivå fant man i en annen studie at solhilsene­r ikke bare øker fysisk avslapning, men også gir mental ro, en følelse av «fred og glede» mens de reduserer trøtthet, stress og negative følelser.

9 GJENOPPBYG­G HJERNEN

Inntil relativt nylig trodde forskerne at hjernen hadde et fast antall hjernecell­er gjennom hele livet. Men nå mener forskere i nevroviten­skap at hjernen kontinuerl­ig fornyer seg selv og utvikler nye nervebaner. forskning viser at yoga og andre beroligend­e øvelser, som meditasjon og mindfulnes­s, utvikler flere nerveforbi­ndelser mellom forskjelli­ge deler av hjernen. I tillegg avslører studier at beroligend­e meditative aktivitete­r, som yoga, øker størrelsen på hippocampu­s, området i hjernen som er involvert i læring, så vel som hjernebark­en, som er forbundet med oppmerksom­het og hukommelse.

«MAN FANT AT SOLHILSENE­R REDUSERTE TRØTTHET, STRESS OG NEGATIVE FØLELSER.»

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway