EN FARGERIK OASE MIDT I BYEN

Kunstneren Paula Mills elsker det uperfekte – derfor ble oppussingsprosessen enklere enn normalt. Hun satte av tid underveis til å bevare og fremheve rare og dyrebare detaljer i det gamle huset, og resultatet er varmt, lekent og personlig.

Etter å ha bodd mange år i den landlige og grønne forstaden Warrandyne i området Victoria i Australia, bestemte Paula og hennes mann Peter seg for at tiden var moden til å flytte til storbyen når deres eldste datter skulle begynne på ungdomsskolen. – Vi byttet faktisk de dyre skolepengene vi måtte betale i forstaden med et huslån, slik at vi kunne kjøpe et fantastisk hus og få en enklere livsstil i byen, forklarer Paula.

Ekteparet fant først en god offentlig skole til sine tre døtre i det nordlige strøket av Melbourne før de begynte husjakten. Etter å ha lett i mange måneder snublet de til slutt over det som skulle bli deres nye hjem.

– Fra utsiden så det ikke så fristende ut, innrømmer Paula om det romslige edvardianske huset som ble bygget rundt 1916 og som lå på et hjørne ved en trafikkert hovedvei.

– Men vi forsto raskt at selve huset var helt fantastisk – med brede ganger, høyt under taket og store soverom og stuer som ga oss en følelse av nesten aristokratisk romslighet. Dessuten var det en nydelig gårdsplass bak huset.

De måtte gjøre noen små forandringer før de kunne flytte inn, men resten av oppussingen har de tatt litt etter litt og mye foregår fremdeles.

– Vi har massevis av ideer, men føler at jo lenger vi bor her, jo mer vil huset selv fortelle oss hva det og vi trenger, sier Paula.

LEADIN: Caption (billedtekst) velesti aeptatur rempe vel etut adquis caption bold aciodique denem.

«Jeg elsker at vi har to stuer – selv om huset ikke er så stort, er det akkurat stort nok til at alle kan ha sine egne soner»

STUE 2: Paula kaller g jerne det gule, solfylte rommet sitt «crazy» grunnet det originale 70-tallstapetet de beholdt og som nå er dekket med et broket utvalg av kunst.

«Vi har massevis av ideer, men føler at jo lenger vi bor her, jo mer vil huset fortelle oss hva det og vi trenger»

MINI-BIBLIOTEK: Paula har fått plass til et lite bibliotek i den ene enden av den hvite stuen. Fargerik kunst, en peis, planter, småbord og gulvtepper skaper en varm ramme rundt lesekroken til tross for de hvite veggene.

FJERNET VEGGEN: De bestemte seg tidlig for å fjerne veggen mellom den ene stuen og kjøkkenet, men ved å beholde den originale mursteinsveggen beholdt de en egen ramme rundt spiseplassen.

STUE 1: Veggene i den ene stuen er blitt malt hvite, noe som gir Paula et blankt lerret til å henge opp sin egen og andres kunst.

SOM ET GALLERI: Paula er selv kunstner og liker å omgi seg med både egen og andres kunst. I den hvite stuen får den selskap av sofa og puff i luksuriøs fløyel – som passer godt til den storslagne arkitekturen i det edvardianske huset.

MÅ IKKE PUSSE OPP ALT: De hvite dørene har paret beholdt i den tilstanden de var. De har, som andre ting i huset, fortsatt en historie å fortelle, synes Paula.

NYTT OG GAMMELT: Gamle Delft-fliser og moderne hvitevarer i skjønn forening. Paula er ikke redd for å smelte gammelt med nytt for å skape noe helt eget.

PÅ UTSTLLING: Den gamle peisen på kjøkkenet er ikke lenger i bruk som ildsted, men fungerer som oppbevaring av bruksgjenstander. Stolen, som er samme type som står rundt kjøkkenbordet, er en vintage Thonet-stol.

BLÅ TRÅD: Paula har valgt å videreføre den blå fargen i peisen på kunst, puter og sengeteppe.

FIRKLØVERET: Døtrene Lia, Rosie og Liberty – og bokseren Bella er ofte sammen ute i bakgården som er innredet som en stue med fargerike puter og tepper.