LITE, MEN STORT
Hva måtte til for at Hélène, Jørn og de to barna ble boende i blokkleiligheten etter mange års husjakt? Et nytt kjøkken! Ved hjelp av gode venner med kunnskap om farger og materialer, har familien fått et nytt og «større» oppholdsrom på akkurat de samme 8 1/2 kvadratmeterne.
Familien på fire har bodd i leiligheten på Nordstrand i åtte år og har de siste årene vaert på utkikk etter et hus i området som kunne gi dem litt mer boltreplass. Hélène Andersen, som er journalist, jobber mest hjemmefra, og familien er veldig sosiale, både de voksne og barna. Derfor trengte de sårt et kjøkken som kunne romme alt fra kakebaking til pizzakvelder og vinkvelder.
– Men slik som prisene er her, bestemte vi oss for å bli boende og heller renovere kjøkkenet som var heller upraktisk. Nå har vi fått et helt nytt oppholdsrom i leiligheten, sier Hélène fornøyd.
Når Tara Hjem besøker henne er det nye kjøkkenet bare en uke gammelt, men det har allerede blitt testet og har bestått den store plassprøven:
– Jentene har allerede hatt 4–5 venninner her og laget både pizza og brownies – og det
ETTER: De marrokanske zellige-flisene skal legges uten fuge og er naturlig skjeve, som var til noe fortvilelse for flisleggeren. – De skal faktisk vaere sånn, sier Hélène som er kjempefornøyd med valget av både fliser, kjøkkenbenk i marmor og Arne Jacobsen blandebatteri KV1 fra Vola i messing.
gikk smertefritt. Vi har fått laget et kjøkken som skal brukes og som skal tåle å få patina. Vi skal ikke vaere redd for å bruke det, heller ikke at jentene holder på der med venner, sier Hélène og legger til: – Jeg hadde en venninne på besøk i helgen og ble sittende på kjøkkenet hele kvelden og drikke vin.
Prosessen med å bygge et nytt kjøkken startet selvsagt med å rive ut det gamle. Paret sa farvel til profilerte skapdører, uutnyttet plass og en gammeldags kjøkkenbrisk. Inn kom arkitekt, fargeekspert og dyktige snekkere.
Paret fikk hjelp av Jørns venn, arkitekt Nils-ole Brandtzaeg, til å planlegge plasseringen av de ulike funksjonene på kjøkkenet. Skrog ble handlet inn på Ikea som base for skreddersydde, oljede eikefinerfronter fra Nytt Prosjekt.
– Frontene er faktisk skåret til PÅ kjøkkenet – hver enkelt front er en hel plate tre hvor de nydelige tegningene i trevirket virkelig kom frem etter at de ble oljet.
– Jeg er halvt fransk og hadde en visjon om at fargepaletten skulle minne om en olivenlund, forklarer Hélène om veggene i den lyse, behagelige grønnfargen og den plassbygde innredningen i eik.
Hun har tilbragt barndommens ferier i et slott i Alpene utenfor Lyon, og man kan tydelig se hennes franske røtter i både materialvalg på innredning og fliser, blandebatteri og bruksgjenstander på kjøkkenet – som samtidig er pakket inn i det vi tenker på som typisk skandinavisk: lyst, lett med rette linjeføringer og glatte flater.
– Jørn har også vaert med i planleggingsprosessen, men han er ikke like pirkete som meg, han er heller et ja-menneske. Men han elsker grønnfargen og hvordan rommet er blitt, og det har blitt både Jørn og mitt favorittrom nå, sier Hélène.
SE BILDENE AV DEN NYE SITTEPLASSEN. BLA OM!
– Det var Dagny (fargeekspert Dagny Thurmann-moe journ. anm.) som overtalte oss til at den lysegrønne fargen på veggen ville passe perfekt med de grønne zelligeflisene på veggen bak kjøkkenbenken, forklarer Hélène og fortsetter:
– Jeg hadde ikke turt å sette sammen de to grønnfargene. Jeg hadde selvsagt lyst på farger, men denne løsningen hadde jeg ikke kommet frem til på egenhånd, innrømmer hun.
– Vi har valgt å gå for varige materialer, minimalisert og gått inn i prosjektet med mye selvinnsikt. Rommet ble ribbet ned til lektene og veggene strippet ned. Så ble rommet bygget opp igjen med nytt elektrisk anlegg og varmekabler under tregulvet.
En ny varmtvannsbereder fikk også plass på det nye kjøkkenet.
I en tarm av et kjøkken på drøye åtte kvadratmeter, som var typisk for etterkrigstidens byggeskikk, har familien på fire fått et elegant, innbydende og ikke minst plasseffektivt kjøkken som kombinerer det enkle nordiske med det rustikke franske.
– Vi ønsket oss ikke et kjøkkenallrom, men å beholde størrelsen på rommet, bare at det ble bedre utnyttet. Nå er det perfekt for et typisk apéritiff-treff hvor man har plass til mange, serverer crémant og rosévin og litt skinke. Man hygger seg sammen i noen timer, og så går folk hjem til sitt og spiser middag – det er perfekt med slik compact living som vi praktiserer, sier Hélène med et smil.
På den ene langveggen, under benkeplaten i marmor, er oppvaskmaskinen plassert i den ene enden av rommet og stekeovnen med platetopp i den andre. Det er med overlegg:
– Nå kan jeg og Jørn jobbe på kjøkkenet samtidig – en kan lage mat og en kan ta ut eller sette inn i oppvaskmaskinen uten at vi tråkker på hverandre – slik var det ikke på det gamle kjøkkenet.
De dypgrønne flisene over kjøkkenbenken har også sin historie:
– Flisene er håndlagde, zellige heter de. De legges tradisjonelt uten fuge, slik som vi har gjort her. Flisleggeren mente jeg måtte klage til leverandøren fordi de var skjeve og skadede, men de skal faktisk vaere sånn. Blandebatteriet vi har valgt er i ubehandlet messing – jeg har valgt naturlige materialer nettopp fordi de skal tåle å slites og ha lang levetid – da får de en egen, flott patina.
Langs den andre langveggen har de fått plass til en skreddersydd sittebenk med integrert oppbevaringsplass med hyller over.
– Benken er 2,65 meter lang og har plass til flere enn den gamle kjøkkenbrisken. Og plusser på vi på med et par krakker som jeg har «stjålet» hjemmefra, har vi plass til hele «storfamilien». Det første vi skal gjøre nå er å invitere til apéritiff-innvielse – på ekte fransk manér, avslutter Hélène.