Med historie i veggene på Fårö
Hvis det ikke hadde vaert for en gjeng kunstinteresserte kyr, hadde ikke Lovisa Stannow og Geoff Robinsons feriehus på Fårö eksistert. I dag er det et elsket sted for avslapning, omgang mellom generasjoner og skriving.
Fårös nordkyst, høysommeren 1947. Et møte skjer mellom noen kyr, en gotlandsk bonde og en malende ingeniør fra Danmark. Slik kan den litt enkelt sammenfattes, begynnelsen på historien om hvordan Lovisa Stannow og Geoff Robinsons vakre sommerhytte i Ekeviken på nordsiden av Fårö ble til. Sannheten er faktisk ikke så veldig annerledes. For hvis ikke Lovisas danske farfar Jørgen hadde plassert seg med sitt staffeli på bondens eng (uten å be om lov), hvis han ikke hadde forlatt sitt halvferdige maleri ubevoktet, hvis ikke kuene hadde vaert nysgjerrige og slikket grundig på bildet før de deretter veltet hele staffeliet – så hadde ikke Lovisa og Geoff flere tiår senere sittet på tomten sin på Fårö og sett utover havet.
– Jørgen ble forskrekket, han trodde kyrne ville dø av oljefargen, sier Lovisa.
Og kyrnes eier ble like forskrekket, han trodde at
«Her blander vi besøk på loppemarked, bad i havet og turer til raukene i solnedgangen med å skrive»
det ødelagte oljemaleriet var verdifullt og at den danske mannen nå ville kreve ham for penger. I stedet kom de til enighet over en kopp kaffe og ble gode venner samtidig.
På 1940-tallet var Fårö omtrent så langt man kunne komme fra storbylivet i Stockholm hvor Jørgens familie bodde. Men til tross for sine mange reiser rundt om på kloden syntes han at dette var det vakreste stedet han noensinne hadde sett, og det tok ikke lang tid før han kjøpte engen der kyrne hadde ødelagt maleriet. Slik gikk det til at familien bygget sin første sommerhytte på Fårö på nettopp den tomten. Rett ved siden av står nå Lovisa og Geoffs sommersted, et fredfullt og naturnaert hjem på 90 kvadratmeter som både er stilrent og elegant.
Lovisa understreker at ferieparadiset var det hennes foreldre som skapte. De bygget sitt hus på 1970-tallet med den karrige Fårönaturen som viktigste inspirasjon. Huset skulle smelte inn i naturen med trefasader malt i nøytralt grått. Innvendig er det en beroligende fargeskala og ekte materialer som gjelder. De fem rommene går i hvitt og taket inne er av ubehandlet furu med synlige bjelker.
Med årene har det kommet til nye bygninger, uteplasser og gjestehus i gotlandsk kalkstein. De vakre steinmurene, også de av samme type kalkstein, har Lovisas far Henrik bygget. Tomten er som laget for uteaktiviteter. Langs husets ene kortside har Geoff bygget en ballettbarre til familiens ballerina, datteren Sofia. Her øver hun på sine échappé sauté og plié med utsikt over havet og strandengene.
Lovisas mamma Cecilia er interiørarkitekt, og man ser fremdeles spor av hennes ideer om stil og estetikk. For eksempel den åpne planløsningen fra 1970-tallet og de på den tiden så populaere små sovehyttene som brukes også i dag. Huset har også store, åpne flater hvor man kan omgås, og mange innbydende uteplasser. Alt for å gjøre det naturlig og enkelt for barna å løpe ut og leke.
Innredningen er sparsommelig, men personlig, med skandinaviske, klassiske møbler blandet med reiseminner og et og annet loppemarkedfunn. Men etter mer enn 20 år med det enorme konsumentpresset i USA forsøker Lovisa og Geoff aktivt å la vaere å kjøpe nye ting. Her på Fårö føles det spesielt viktig å ikke komplisere tilvaerelsen.
Lovisa og Geoff bor til daglig i Los Angeles og har hele verden som arbeidsplass. De reiser mye, ofte til utsatte steder som Øst-timor, Burma, Somalia, Botswana og Colombia. Geoff er født i Canada og har lenge vaert professor ved universitetet UCLA, hvor han underviser i menneskerettigheter, politisk vold og forsker på folkemord i blant annet Sørøst-asia. Lovisa er sjef for Just Detention International, en organisasjon som kjemper for menneskerettigheter i fengslene i USA og internasjonalt.
Somrene på Fårö blir mildt sagt en kontrast til livet i Los Angeles og verdens mange konfliktområder. Her kan alle aldre trykke på pauseknappen. Gå til stranden og bade. Snekre, male og drikke kaffe med slekt og venner.
– Når Sofia kommer hit, blir hun som en
kalv på vårbeite, sprelsk og full av energi, sier Lovisa. Her har hun en frihet som barn i Los Angeles mangler. Men samtidig er Los Angeles hjemmet vårt. Hun elsker begge steder like mye, og det gjør jeg også. Jeg vet at vi er utrolig heldige.
Men selv om huset på Fårö er et sted for ro, er det også en inspirerende arbeidsplass for en familie med verden som arena. Flere politiske fagbøker og artikler for store amerikanske aviser er blitt skrevet i to bekvemme lenestoler akkurat her. De står ved en sjenerøs vindusvegg som vender ut mot Ekeviken og den storslagne naturen. Det er ikke for ingenting dette rommet og tilbygget kalles for «det vakre rommet». Det ble tegnet av Lovisas mor på 1990-tallet og bygget av faren Henrik ved hjelp av venner og barn.
For Lovisa og Geoff er det her de lader batteriene og finner kreativiteten. Grensene mellom skrivingen og ferie er her like utvisket som grensene mellom inne og ute. Akkurat slik de vil ha det i sitt sommerliv.
– Her blander vi loppemarkedbesøk, bad i havet og turer til raukene i solnedgang med å skrive, sier Lovisa. (Rauker er de vakre steinformasjonene langs stranden på Fårö.) I natt gjorde jeg for eksempel ferdig en debattartikkel til Washington Post som handler om å inkludere fanger i Metoo-bevegelsen.
Arbeid innendørs og jobbing i hagen renser også tankene. Geoff har nettopp hogget ned flere traer for å få inn mer lys på en av uteplassene. Måneden før ga han ut en bok om et nesten ukjent folkemord i Indonesia i 1965. Men akkurat nå er det viktigste for ham å få seg et kveldsbad sammen med Sofia.