Gunnhilds vin: Moderne altervin
Visste du at munkene var eksperter på jordsmonn og vinproduksjon? Som jordbrukere og vinmakere dedikerte de seg til optimal kvalitet.
Jeg ble så glad den gangen jeg laerte at munkene var dyktige på vinproduksjon. Tenk at klostrene hadde vinkjellere og at munkene sikkert måtte prøvesmake en hel del. Kanskje var det fest av og til bak de lukkede dører? Cistercienserordenen, grunnlagt i Bourgogne i 1098, fikk takket vaere kvalitetssans en enestående rolle i utviklingen av vinproduksjon i Europa. De hadde tid til å eksperimentere for å finne frem til de vinmarker, dyrkningsmetoder og fremstillinger som ga best resultat. Jordlappene ble kategorisert ut fra jordsmonn, solforhold og potensial for druedyrking. Oppdelingen gjelder den dag i dag, blant annet i Bourgogne hvor en avgrenset vinmark heter «clos». Ser du «Clos de Vougeot» på et skilt eller en etikett, send munkene en god tanke.
Vinen fra klostrene ble brukt til katolsk messe, og overskuddet solgte de til pilegrimer og tilreisende. Det ble etter hvert konkurranse klostrene imellom om hvem som lagde den beste vinen. Det førte til utvikling i håndverket, som beskjaering og bruk av gamle vinstokker.
Utenfor Cannes i Sør-Frankrike ligger Abbaye de Lérins fra 1073 på den bilfrie øya Île Saint-Honorat, bebodd av 20 cistercienser-munker. En kort båttur fra glamorøse Cannes og du er i en fredelig idyll i Middelhavet, med kloster, gangveier, restaurant og vingård i full drift. Munkene er svaert anerkjente for sin vin, men årlig produksjon er begrenset til rundt 40 000 flasker. Det betyr at det meste går til restauranter i området og turister som besøker øya. Salget av vinene sikrer bevaring av klosteret, kirken og kapellene.
For meg var det en liten åpenbaring å komme til Saint-Honorat. Jeg har vaert i Cannes flere ganger, men kunne ikke drømme om hvor koselig det var her ute. Det å rusle rundt med en engasjerende guide var fascinerende. Ingen munk var i sikte.
– Jeg tror du er den eneste kvinnen som faktisk har vaert inne på vinmarkene her, sier guiden forsiktig.
Jeg kjenner respekten for å ha trådt inn på jorda hvor de hellige druene dyrkes til vin som skal symbolisere Jesu blod.
I klosterøyas forretning får jeg delta på en vinsmaking med flere varianter. En frisk hvitvin, Saint César laget av chardonnay, blir min favoritt. Den dufter og smaker av fersken, ananas og sitron. Jeg bestiller Saint
César til lunsj på restauranten La Tonnelle. Vinen og maten smaker fortreffelig i høstsolen.
Drikker munkene noe av vinen sin? Ja, det fortelles at de har fortsatt tradisjonen med å drikke vin til messen. Og det serveres vin til søndagsmiddagen. Det gleder meg å høre.
I Frankrike finnes flere viner med historisk tilknytning til munker og klostre, som Dom Pérignon-champagne, prestisjeutgaven til merket Moêt & Chandon som kun lanseres i de beste årgangene. Benediktinermunken Pierre Pérignon (1638–1715) har fått aeren for å ha oppfunnet champagnemetoden, men historiske dokumenter viser at klosteret St. Hilaire naer Limoux lagde den musserende vinen Blanquette de Limoux allerede fra 1531. Så hvem hadde selveste Dom Pérignon laert seg boblekunsten av? Riktig gjettet: Benediktinermunkene fra St. Hilaire.
Den italienske Antinori-familien kjøpte vinmarkene rundt benediktinerklosteret Badia a Passignano (fra 891) i Toscana i 1987 og benytter klosterets kjellere med perfekt temperatur for lagring av de «himmelske» vinene. Stedet er en liten perle.
Kloster Eberbach i Rheingau i Tyskland, grunnlagt av cistercienserne i 1136, ble faktisk den mest betydningsfulle vinprodusenten i Europa. Munkene der anla vinmarken Steinberg som fortsatt er anerkjent som en av de aller beste i landet. I Østerrike eier cistercienserne fortsatt parseller i de beste vinmarkene, som Schloss Gobelsburg i Kamptal. Er det ikke fascinerende? Jeg tror gudommelige makter kan ha hatt en finger med i spillet.