Taras turjente i bjørneland
Alaska er omtrent fire ganger så stort som Norge, med et innbyggertall som kun tilsvarer Oslo. Det er flere bjørner i Alaska enn det er rådyr i Norge. Hvor ofte har du sett rådyr i hagen på morgenkvisten? Sånn kan det vaere å telte i Alaska.
Da min norske venninne fortalte at hun skulle ta permisjon fra jobben og bo i Alaska i tre måneder, var det ingen tvil om at vi måtte dra på besøk. Jeg har vaert der før, en gang for tre år siden. Med den samme venninnen, Kristine. Men Alaska er et enormt villmarksparadis. Dessuten har min samboer, Ivar, hatt en drøm om å reise dit i mange år.
Kristine bor i en tømmerhytte helt alene, langt inn i tett granskog, i hele høst. Ingen strøm eller vann. Og Alaskas «black spruce» er ikke som norsk gran. Den er så tett at du ikke ser mer enn to meter inn i skogen. Vi fikk bo i en liten gjestehytte, 300 meter fra Kristine. Helt perfekt.
I Norge har vi opptil 150 brunbjørn
(i Sverige er det langt flere). I Alaska er det cirka 130 000, hvorav 100 000 av dem er svartbjørn og resten grizzly. Med andre ord: mye bjørn i Alaska. I tillegg er den nordamerikanske bjørnen kjent for å vaere langt mer aggressiv enn vår europeiske brunbjørn.
Jeg har aldri fått beskjed om å passe meg for bjørnen her i Norge. Pappa sa en gang jeg skulle sove i Østmarka, at jeg var heldig om jeg fikk se ulv. At jeg burde nyte synet – for det er sjelden den viser seg for oss mennesker. Den er sky. Det har aldri falt meg inn å tenke på bjørn når jeg sover i telt. Jeg sover jo med pannekakerester på soveposen, sjokolade rundt munnen og kakao i koppen. For to år siden sov jeg under åpen himmel i Femundsmarka på høsten, vel vitende om at det var et bjørnehi like ved.
I Alaska er det noe helt annet. Det henger skilt og lapper overalt naer teltplasser.
«Be bearaware», «You’re in bear country». Du blir anbefalt å gå med bjørnesprayen i beltet – ikke i sekken. Du skal ikke ha med klaer inn i teltet som du har laget mat i. Ikke engang tannkremen får bli med inn i teltet. Maten skal enten låses inn i bilen, i en helt lukt-tett beholder eller henges høyt i et tre langt unna. Det er maten som i utgangspunktet tiltrekker bjørn til campen. Og forstår bjørn at mennesker betyr mat – ja, da har man kanskje et problem.
Vi teltet i Alaska. Og vi hadde hver vår bjørnespray, samt rifle og en .44 Magnum med den kraftigste ammoen du får tak i. Middagen spiste vi 100 meter fra teltet, med håret pakket inn i lua, og ullpysjen lå trygt i bilen til vi skulle sove. Rundt campen hadde Ivar laget en snublesnor med bjørnebjeller. Den første natta sov vi dårlig – det blåste og var vanskelig å høre. Den andre teltnatta, en uke etter, sov vi som stein.
Med lite erfaring i bjørneland hadde vi forberedt oss på det verste. Så godt forberedt at vi ikke så snurten av bjørn. Den femten minutter lange skogsturen ned til hytta vår startet med bjeller, sang og høylytte samtaler. Mot slutten av den tre uker lange ferien tenkte vi knapt på bjørn. Erfaringen regulerte frykten for det ukjente, som slett ikke var så skummelt.
Vi skal tilbake til Alaska. Med litt mer erfaring i sekken, enda større planer, lengre turer og flere villmarksopplevelser. Men inntil videre skal jeg nyte matlaging i teltet, stille skogsturer og norsk brunbjørn.