Vinspalten: Georgisk naturvin
Laer om verdens eldste vinstil og la deg begeistre av naturvin fra Georgia.
Georgia er verdens eldste vinland. I over 8000 år har de fremstilt vin i qvevri, det er amforaformede leirkrukker som ikke påvirker smaken og som graves ned i bakken for å holde jevn temperatur. Druesaften utvikles med skall, kjerner og ofte stilker, så både hvitvin og rødvin får rikelig med tanniner. Det sees spesielt på hvitvinene som er gylne på farge. Oransjeviner kalles de, ikke fordi det er appelsiner involvert, men på grunn av den ravgule tonen.
Naturvin er et fenomen i moderne tid, de fremstilles på mange ulike måter uten regler, av og til uten vellykket resultat. De kan lukte merkelig, men legger man godviljen til, kaller man dem «funky» for å vaere hip. Smakene er så som så, naturvin minner mer om øl, sider og sherry enn det vi forbinder med vin. I Georgia derimot, smaker de naturlig fremstilte vinene helt vidunderlig.
For meg som liker et dypdykk i nye vinområder, ble møtet med vinene fra Georgia en stor opplevelse. Viner fremstilt i qvevri er «the missing link» i vinverdenen, dette er hva naturviner er ment å smake som. Det er vinstilen som sikkert mange unge vinmakere har vaert inspirert av når de presser hele drueklaser, spontanfermenterer og eksperimenter med lite eller ingen tilsetning av svovel/sulfitt. (Svovel fungerer som konserveringsmiddel.) Trenden har vaert å lage viner som i gamle dager, og på landsbygda i Georgia kan de det eldgamle håndverket til fingerspissene.
Druene i Georgia har navn som kisi, mtsvane og rkatsiteli. Helt ukjente for europeere. Totalt er det over 500 ulike vindruer, noen vinmakere sa 517, andre var oppe i 535, men 525 skal vaere korrekt. Ufattelig mange å holde styr på uansett nøyaktig antall. På min reise til Georgia smakte jeg på saperavi, en rødvinsdrue som gir en deilig, mørk rødvin. Saftig og kraftig stil. Minner om syrah med pepret tone. På hvitvinssiden var det mange spennende varianter, og jeg måtte skru om noen knapper i hodet for å komme inn i denne hvitvinskategorien. Lukket jeg øynene kunne jeg nesten tro jeg smakte på rødvin eller rosévin. Ikke bare smaken, men selve konsistensen på vinene blir fyldigere siden de lagres med drueskall i flere måneder.
Jeg falt pladask for disse vinene. Det må jeg bare innrømme. De har en avrundet og velutviklet smaksprofil som gjør dem til perfekte matviner. De kan passe til mye norsk tradisjonsmat, de takler både salte, røkte, fete og spekede råvarer. Georgiske viner favner bredt, de er ukompliserte og deilige. Hurra, tenkte jeg. Nå blir det enklere fremover med mat og vinmatching. Spesielt til julemat. En saperavi til ribbe og pinnekjøtt blir spennende. De hvite til buffeer, fisk, sjømat, grønnsaksretter, tapas, skinker – ja, nesten alt man kan tenke seg.
Hva er forklaringen? Myke tanniner. Det gir vinene struktur uten å vaere for dominerende eller skarp.
På en georgisk vingård får jeg en lang stav – jeg skal bidra med jobbing. Qvevrien åpnes, og jeg rører langsomt rundt i druesaften med skallet oppi. Det er lettere enn jeg trodde, innholdet er tyntflytende. Jeg skal bidra med sirkulasjon i løpet av modningstiden. Vinmakeren følger med, og sier at jeg må røre både til høyre og venstre, ikke bare rundt og rundt på samme sted. Jeg adlyder, dette er hans domene. Han viderefører en arv på mange tusen år, og plutselig er jeg med på det.
Matviner, perfekte matviner, oppsummerer jeg på flyet hjem. Ingen aperitiff eller terrassevin, men det har vi mer enn nok av. Totalt er det over 25 000 referanser på Vinmonopolet, og nå kommer Georgia også. Er det plass til mer vin i Norge? Ja, hvis det er en vinstil vi har manglet, så er det den ekte naturvinen, helt uten tilsetninger, som smaker slik den skal: nydelig, balansert, vellaget!
Min oppfordring er at dere prøver en georgisk vin sammen med gode venner. Det å dele verdens eldste vinstil er en opplevelse. I Georgia drakk de ofte hvitvinene tempererte som rødvinene. Jeg vil nok anbefale kjøligere temperatur for ekstra friskhet, vinen varmes uansett opp i glasset. Du velger selv, det er georgierne enige i. De er et utrolig gjestfritt folkeslag, byr på mat og vin, er stolte av landet sitt, og avslutter gjerne et tradisjonsrikt måltid (supra) med flerstemt korsang, en tradisjon «eventyrlandet» er berømt for. I tillegg til vinene! Gaumarjos – skål på georgisk!