På tur i de italienske dolomittene
De berømte dolomittene i Nord-Italia er fantastisk vakre. Her kan du gå eller sykle turer som passer for ditt nivå. I tillegg kan du nyte spa og spise uforglemmelig mat og drikke lokal vin, noe som g jør det til et perfekt reisemål. På toppen av fjellet k
Bare se på det! For noen fjell, roper jeg. – Ja, men snu hodet. Sjekk bak deg, svarer personen som sitter ved siden av meg på bussen. Vi ender nesten opp med å skalle inn i hverandre når vi snur oss rundt for å se på det idylliske landskapet. Å reise med buss gjennom Val Rendena-dalen i de nord-italienske Dolomittene betyr at du nesten risikerer nakkesleng for å få med deg alt dalen har å tilby. I dette området er Dolomittenes berømte taggete fjell slående vakre og imponerende. I dag skal vi lenger inn i dette fjellområdet enn vi har vaert tidligere. I landsbyen Carisolo svinger bussen inn i den smale sidedalen Val Genova, som også kalles fossenes dal. Vi forstår hvorfor når bussen stopper ved enden av veien i 900 meters høyde. Vi kan gå rett ut og beundre de mektige Nardi-fallene fra parkeringsplassen. Granskogen er tett og stille rundt oss. Arrangøren av denne dagsturen deler ut sykkelhjelmer og peker på et kart:
– Se her, på den stiplede linjen. Vi skal opp til 1600 meter til høysletten Bedole, sier han. Selv er jeg ikke i den aller beste formen, og kjenner litt på angsten med tanke på høydeforskjellen. 700 meters stigning? Vil jeg vaere i stand til å takle det? Først når arrangøren laster syklene av fra varebilen, slutter jeg å bekymre meg. Det viser seg å vaere helt nye og kraftige el-sykler.
Med lett summende elmotorer tråkker vi opp den kronglete og svingende veien gjennom Val Genova i Adamello Brenta nasjonalpark uten for store problemer.
At Brenta-området har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 2009, sier litt om hvor unik natur man kan se her. Her finnes både hjort og bjørn i den
tette barskogen, men de er ikke å se. Vi passerer små landsbyer og rasteplasser, og utsikten blir vakrere desto høyere opp vi kommer.
Blomsterengene her oppe ser ut til å vaere skapt for familien von Trapp i «The Sound of Music». Flere fosser kaster seg ned fra fjellsidene og en strøm av turkisskimrende vann slynger seg gjennom dalen. Uten det ville ikke postkortet vaert komplett.
Etter et par timer ankommer vi destinasjonen vår, den høytliggende Bedole-sletten. Vi stopper for en lengre pause. Det tar nemlig litt tid å fordøye synsinntrykkene fra dette stedet. Her oppe er nesten alt du ser som tatt ut av et eventyr. Brune hester med blond man beiter fredelig, omgitt av nådeløse 3000 meter høye fjell. I horisonten kan vi skimte den største isbreen i de italienske alpene, Ghiacciaio della Adamello – hele 18 kvadratkilometer stor. Det føles litt som å vaere våken i en drøm.
På ettermiddagen drar vi tilbake til Madonna di Campiglio, der hotellet vårt ligger. Madonna di Campiglio ligger 1500 meter over havet, midt i den italienske alperegionen Trentino. Ferieanlegget er omgitt av fjell og taubaner i alle retninger, med turstier som går i forskjellige høyder. De som har et ønske om å gå høyt over tregrensen trenger bare å ta en taubane til ønsket høyde.
SYKKELTUREN I VAL GENOVA blir ikke det eneste eventyret i dag. På ettermiddagen tar vi en kortere tur i Vallesinella, en dal som nås direkte fra Madonna di Campiglio. Bare 11 kilometer å gå med moderate høydeforskjeller gjør stien Giro delle Cascate di Vallesinella populaer. Turen går til Monte Spinale-fjellet, og på veien passerer vi enda flere fosser. Fossefallene i Vallesinella skyter ut fra forskjellige avsatser og retninger gjennom granskogen.
Vi kommer tilbake fra Vallesinella i skumringen, og det er på tide med en aperitiff for den lille gruppen vår. Apericena er en helt fantastisk oppfinnelse. Det betyr ganske enkelt å slå sammen aperitiffen med en lettere middag. Drinker og vin serveres sammen med forskjellige småretter. I den lille buffeen finner vi lokale Trentino-viner, som den berømte Teroldego, også kjent som «drageblod», Spressa delle giudicarie – en ost laget kun av melk fra området, samt grappa og honning.
I løpet av vår apericena oppstår det en diskusjon om hvilke fjell som er de vakreste i verden. Etter diverse fjellforslag kommer vi til at få fjellområder er som Dolomittene, de er rett og slett noe helt eget. Vi hever glassene våre med Teroldego: Skål for verdens vakreste fjell!
DEN PÅFØLGENDE
kvelden spiser vi enda bedre. Vi drar til Il Gallo
Cedrone, en restaurant som ryktes å vaere blant de beste i Trentino-regionen. Som forventet får vi et førsteklasses måltid, inkludert restaurantens ravioli med blåmuggost og andemousse. Lille Madonna di Campiglio har kun 700 fastboende innbyggere. Men byen har ikke mindre enn tre restauranter med Michelin-stjerner. I tillegg til en hel rekke flotte kroer og puber. Med natur, mat og vin i en gudsbenådet klasse, mangler det bare musikk for å gjøre helheten komplett. Heldigvis er vi i
Madonna di Campiglio under musikkfestivalen I Suoni delle
«Det tar tid å fordøye alle synsinntrykkene»
LITT HISTORIE
De spisse fjelltoppene i Dolomittene er et resultat av at fjellet en gang var et gammelt korallrev liggende på et undervannsplatå av lavastein. Lavasteinen er erodert bort, mens de forkalkede korallrevene gjennom millioner av år har blitt presset stadig høyere over havet av bevegelsene til kontinentalplatene. Dette er forklaringen på at toppene her er omtrent like høye, ca. 3000 meter.
Dolomiti. Denne årlige festivalen pågår i et par sommermåneder på forskjellige steder Trentino, og ikke minst i Val Rendena. Hvert år kommer flere store navn innen klassisk musikk hit. Festivalens avslutningskonsert finner sted på et overraskende tidspunkt. Om kvelden tar jeg taubanen opp på Monte Spinale og tar inn på Rifugio Stoppani, en fjellstue som befinner seg svimlende 2500 meter over havet. Vekkeklokken min ringer kl. 4, og frokostserveringen har allerede åpnet. Jeg får i meg en varm kopp kaffe og en nybakt cornetto før jeg går ut i mørket. Her er lommelykt et must.
TIL Å BEGYNNE MED SER JEG BARE SILHUETTER og hører kun stemmer. Men snart ser jeg lysene fra hundrevis av fakler opp skråningen. Vi er alle på vei til daggry-konserten, for flere er dette festivalens årlige høydepunkt. Stien som funksjonaerene hjelper oss med å finne i mørket, fører til en liten senkning i det karrige alpelandskapet. Akkurat idet solens første stråler treffer orkesterleder Mario Brunellos cello, begynner han konserten med Adagio fra Konsert for to celloer av Bach. Musikerne fra Kremerata Baltica-symfonikerne står bak ham. Etter Bach følges konserten opp med stykker av både Mozart og Tsjaikovskij. Trenger jeg å si at det ble en konsert jeg sent vil glemme? Og et verdig punktum på reisen til Dolomittene.