Kristin Hauge debuterer som 61-åring

I en alder av 61 år debuterer Kristin Hauge med sin første roman. Det ofrer hun ikke en tanke. – Mange forfattere skriver jo sine beste bøker i moden alder, sier hun. Les den sterke novellen hennes «Ofring» på de neste sidene.

Kristin Hauge er utdannet statsviter og har jobbet som diplomat ved flere utenriksstasjoner – og gir nå ut sin første roman, «Ritualer».

– Jeg har skrevet i mange år, og gikk i 2006 på Aschehougs forfatterskole. Vi var 300 som søkte og 15 som kom inn, men jeg klarte ikke å få til det jeg ville, selv om jeg fikk flere positive konsulentuttalelser. Så jeg la skrivingen på hylla for å se om jeg kunne leve med det, og reiste ut i verden og jobbet i Kabul, Brussel og Khartoum. Jeg skrev bare dagbok i ti år. Jeg kom tilbake til Norge på grunn av sykdom og død i naer familie. Det satte en eksistensiell støkk i meg og jeg fikk tilbake det litteraere uttrykksbehovet.

Hun forteller at hun er veldig interessert i det som foregår utenfor Norges grenser, og er glad hun har en akademisk utdannelse og bred arbeids- og livserfaring.

– Jeg tror det gir skrivingen min flere lag. Ally, en av hovedpersonene i «Ritualer», er på vei hjem fra Kabul når boken starter og det er flere drypp fra hennes opplevelser etter hvert. I min skriving lekker alltid verden inn i tekstene mine.

I fjor ga hun ut novellesamlingen «Tiggerne». Fra den kan du på de neste sidene lese novellen «Ofring».

– Jeg skrev den på et tidspunkt hvor en bekjent hadde et veldig sykt barn. I min tekst er det en mor som forteller mens barnet ligger på sykehus, og hun føler mye skyld og bebreider seg selv for noe som har skjedd. Novellen er fragmentarisk i formen, med tankesprang og uro, slik jeg tror tankene blir når man er i en dyp krise, at de løper i ulike retninger, i fortid og nåtid samtidig.

Det var en vond novelle å skrive. Det å ha et alvorlig sykt barn er jo noe alle foreldre frykter. Ofring henspiller også på hvor mye vi er villige til å gi avkall på for å redde noen, og om smerten kan bli for stor, at man ville valgt bort barnet for å slippe og risikere å miste, og hvordan man har behov for å vende seg til en gud når man er i krise, for å gi noe mening, tro på et mirakel, selv om man egentlig ikke er troende.

Kristin kan vel kalles en «moden debutant». Hvordan opplevdes det å debutere i såpass voksen alder?

– Novellemanuset ble antatt omtrent umiddelbart da jeg sendte det inn til forlaget, så det var ganske «gryteklart». Selv om man har noen år på baken, så er det fullt mulig å bygge opp en forfatterkarriere. Mange forfattere skriver jo sine beste bøker i moden alder, «Elskeren» skrev Marguerite Duras da hun var 70. Mange unge debutanter sliter med å komme med bok nummer to, kanskje de ikke har nok livserfaring rett og slett, jeg vet ikke. Den stadige jakten fra forlagene på de yngste stemmene, kan også gjøre litteraturen litt konform og kjedelig, mener forfatteren som ikke hviler på laurbaerene.

– Jeg er i gang med en ny roman, og skriver også noveller parallelt, så jeg liker begge sjangre. Jeg går for tiden andre året på forfatterstudiet i Tromsø, og det er jo en gave å få lytte til erfarne forfattere forelese og også diskutere tekst med studenter i alle aldre.

Livet er fullt av spennende ting å laere og oppleve, så livslang laering er et fint uttrykk jeg kjenner meg igjen i, sier Kristin Hauge.